Norsk Metallgjenvinning og Grønt Punkt Norge skriver i ei pressemelding at det er full forvirring for hvordan stekeformene som følger med fisk, kjøtt, grønnsaker og kylling skal kildesorteres.

LES OGSÅ: Over 100 millioner søppelbiter i Barentshavet – en «lokal» fiskeplass er verst (for abonnenter)

I Nord-Norge sender vi cirka en million av disse formene i forbrenningsovnen. Det er bare tre av ti i de tre nordligste fylkene som kildesorterer aluminiumsformene riktig, viser en landsdekkende måling gjennomført av TNS for Grønt Punkt Norge. Mange av formene havner i forbrenningsovnen da halvparten av de spurte i undersøkelsen oppgir at de kaster de restavfall.

– Enkelt

– Stekeformer av aluminium leveres inn i kommunens returordning for metallemballasje, såframt de ikke er tilgriset av matrester. Er de tilgriset, bør de skylles ut av før de sorteres. Så enkelt er det altså, sier Bjarte Grostøl, styreleder i Norsk Metallgjenvinning, selskapet som drifter returordningen for metallemballasje i Norge.

– På landsbasis forbruker vi hvert år om lag 19 millioner store stekeformer og 51 millioner mindre aluminiumformer, som leverpostei og kattemat. Til sammen utgjør dette om lag 670 tonn emballasje, forteller Grostøl.

LES OGSÅ: Charterbransjen går sammen om strandrydding

Aldersskille

I undersøkelsen kommer det fram et klart aldersskille når det gjelder kunnskaper om kildesortering. Av dem over 60 år, så legger 43 prosent stekeformene i metallinnsamling. For de under 30 år er prosentandelen på 14 prosent.

– Vi pleier å si at gode miljøkunnskaper og respekt for naturen har en naturlig plass i barneoppdragelsen. Tallene viser at det er en god del yngre mennesker som med fordel kunne lære litt av foreldrene og besteforeldrene sine når det kommer til kildesortering og gjenvinning, sier Grostøl.