Det var – noe forenklet – hovedbudskapet til fiskeriminister Per Sandberg (Frp) da han talte til den store torskefiskkonferansen som Sjømatrådet og Råfisklaget arrangerte på The Edge torsdag.

Fiskeriministeren prøvde å skue ti år inn i fremtiden – og spå om hvordan hvitfisknæringen skulle nå sine mål om å bli lønnsom, bærekraftig og attraktivt.

– Jeg er veldig optimistrisk, men det er flere viktige kriterier som må oppfylles for at vi skal nå dit, sa Sandberg til de cirka 500 deltakerne på konferansen.

Ifølge ham var det viktigste kriteriet at vi forvalter fiskeressursene på en bærekraftig og god måte.

– Det er vi avhengig av godt naboskap med Russland. Vi har i dag enighet med dem om forvaltningen av den nordarktiske torsken, og det må vi fortsette å ha, sa Sandberg.

Les også: Regjeringen vil tillate større lasterom i fiskebåter

Sunnhet og bærekraft

Direktør i Sjømatrådet – Renate Larsen – pekte på det samme i sin innledning av konferansen.

Morgendagens forbrukere vil ha mat som de stoler på – både når det gjelder helse og miljøvennlighet.

– Forbrukerne etterspør mat som de kjenner opprinnelsen til, som er bærekraftig og sunn, sa hun.

Hun viste også til at forbrukerne etterspør fersk hvitfisk året om – og ikke bare om vinteren.

– Derfor er vi nødt til å utvikle gode systemer for levendelagring, gode fryseteknikker og få høyere kvalitet på produktene vi selger, sier hun.

Mente at hvitfisknæringen må lære av laksenæringen.

– Tiden er forbi for lave torskepriser. Det finnes ingen grunn til at vi ikke skal få bedre betalt for fisken – slik man får for laks, sier hun.

Les også: Solberg må svare om Sandbergs epostbruk

350.000 tonn torsk

Nylig er Norge blitt enige med Russland og torskekvotene for 2018 – og av i alt 775.000 tonn torsk skal Norge få fiske opp 350.000 tonn.

Men store kvoter er ikke nok, sier Sandberg. Selv om landingene av hvitfisk ligger an til å bli rekordstore i 2018 så har lønnsomheten i landsindustrien blitt faretruende lav.

– Mange bedrifter har dårligere resultater enn det som er nødvendig. Vi håper at næringen kan finne nye og lønnsomme produkter og at vi kan få økt foredling i Norge.

– I dag er vi blitt en råvareleverandør av hvitfisk til andre land – som foredler fangsten, sier Sandberg.

Vil fortsatt endre kvotene

Et tredje kriterium som Sandberg pekte på er kvotestrukturen i Norge.

Ifølge ham er dagens system preget av stivbeinthet, manglende fleksibilitet og at det er svært komplisert.

– Vi må være åpne for å endre noen av dagens virkemidler – og til å innføre nye, sier fiskeriministeren.

Tidligere har Sandberg høstet orkan når han har foreslått å endre kvotestrukturen for kystfiskeflåten og den havgående flåten.

Han har imidlertid ikke gitt opp kampen for å få endret bestemmelsene for eksempelvis omsettelige kvoter.

– Jeg mener at vi er nødt til å fornye og forenkle systemet slik at det blir mer fremtidsrettet, sa han – uten å for den saks skyld utdype hvor endringene kan komme.

Og både Larsen og Sandberg er optimistiske for fremtiden.

– Å være fisker har gått fra å være et gammelmannsyrke til å bli et populært, lønnsomt og kult yrke som ungdommene søker seg til, sier Larsen.