Det var i oktober i fjor at det endelig lyktes Nils-Roar Selnes i Ishavsdykk AS å gjennomføre et kaldtvannsdykk på 15 timer og 10 minutter. Før dette var det lengste kaldtvannsdykket på 13 timer og 42 minutter, en rekord satt på Malta.

Torsdag mottok endelig Selnes bekreftelsen fra Guinness World Records: Dykket hans er registrert og han er nå offisielt verdensrekordholder i «Longest open saltwater SCUBA dive (cold water)»

– Litt tøft

– Jeg vet ikke helt hvordan det føles. Vi var mer interessert i å vise at det gikk å gjennomføre. Og det var ikke bare meg – vi var mange involverte som gjorde dette mulig, sier han beskjedent.

– Jeg er litt dårlig å skryte av meg selv ... men ja, litt tøft er det jo med en rekord.

TO FORSØK: På andre forsøket klarte Nils-Roar Selnes å gjennomføre rekorddykket i oktober i fjor.

Selnes lyktes med gjennomføringen av rekorddykket på andre forsøk. 1. oktober i fjor forsøkte han seg for første gang, men måtte da avbryte etter ti timer under vann. Årsaken var tekniske problemer.

På det andre forsøket var gjennomsnittstemperaturen i vannet syv grader, og gjennomsnittsdybden var 6,9 meter, med en maks dybde på 12 meter. Da Selnes kom opp til overflaten igjen klokken 00.29 natt til søndag 23. oktober 2016, etter 15 timer og ti minutter, var han rimelig sliten.

– Det jeg husker best fra dykket er da jeg kom opp og fikk i meg litt fast føde. Det var ei 15 timers treningsøkt, og man må være i god fysisk form. Man svømmer jo i ett, og det var godt å få i seg grilla koteletter da jeg kom opp, sier han.

Passer på

– Hva gjør man under vann i 15 timer?

– Tiden gikk fort. Det er hele tiden mye å passe på – at man har nok luft, at man holder dybden ... Man passer på seg selv hele tida. Iblant kunne jeg legge meg ned litt, slappe av og se på kråkebollene og sjøstjernene.

Selnes forteller at det er mye jobb i forkant av et dykk som det han gjennomførte i fjor. De begynte å planlegge det ett år i forveien, og det var ei uke med forberedelser før selve dykket. Av risikofaktorer trekker han fram det å gå tom for luft, samt hypotermi – altså nedkjøling.

– Jeg er selv yrkesdykker og instruktør, og kjenner til de fleste farer som skal kan være under vann. I tillegg hadde vi to stand by-dykkere i vannet sammen med meg hele tiden. På de femten timene brukte vi over tyve dykkere til å passe på meg. Dessuten hadde jeg en egenmodifisert drakt for å unngå nedkjøling – jeg måtte være bevisst på å holde temperaturen oppe, sier han.

Når han får diplomet fra Guinness World Records i posten, er han klar på hva som skjer.

– Det skal opp på veggen hjemme. Det er den nødt til.