Tirsdag kveld arrangerer studentorganisasjonen Start UiT for andre gang «Fuckup Night» for studenter, innovatører og gründere.

– Det handler om å skape en arena hvor man kan dele historier om prosjekter eller gründervirksomheter som har gått på trynet, forteller prosjektleder Nikolai Wisnes i Start UiT.

Han mener at dersom man skal videreutvikle oppstartssektoren i Nord-Norge, er man nødt til å ta et oppgjør med tabuet rundt det å mislykkes.

– Man må kunne lære av sine egne og andres feil. I Norge er det for eksempel veldig skambelagt å gå konkurs, mens man nesten er nødt til å ha et par konkurser under beltet for å være interessant for investorer og banker. Det viser at man har turt å prøve, sier han.

– En kjempetøff kamp

Standupkomiker Bård Hofstad vil være konferansier for kvelden, og gründerne Håvard Robertsen, Tove Sørensen og Finn Steffen Steffensen vil dele sine erfaringer.

Håvard Robertsen, utelivsgründer. Foto: Tom Benjaminsen

– Da jeg startet opp for nærmere 30 år siden, var opplevelsesturisme fremdeles noe ukjent og litt skummelt. Ingen skjønte at man kunne lage en business av kjøre turister rundt med hundespann i den nordnorske naturen. Det å bli trodd av banken, innovasjonsprogrammene, hotellene og turistinformasjonen var en kjempetøff kamp, sier Sørensen, som eier Tromsø Villmarkssenter.

Hun forteller at hun mislyktes flere ganger underveis.

– Du vil møte motbør når du starter egen bedrift. Folk vil snakke bak ryggen din og kalle satsingen galskap. Dersom det går galt, vil du få høre det. Det er det bare å heve seg over. Det viktigste er at du lærer av feilene du har gjort, sier hun.

Skam og motbør

Også Steffensen er klar på at det ikke er noen enkel sak å stable en bedrift på beina. Tidlig på 70-tallet, som en ung mann i 20-årene, åpnet han Prelaten. Det ble en kjempesuksess.

– Så åpnet jeg Compagniet i overetasjen, men det var ikke like lett. Det var et mer krevende konsept som tok mange år å få opp og stå. Da det endelig gikk rundt, hadde jeg imidlertid opparbeidet meg betydelig gjeld og banken var klar på at jeg var nødt til å få fornyet leiekontraktene i minst ti år til for å være på trygg grunn. Dette var midt på 80-tallet og renta hadde steget kraftig de siste årene.

Steffensen fikk ikke gårdeierne med på nye kontrakter og gikk dermed konkurs.

– Det var enden på den visa. Man gjør seg sine erfaringer i et sånt løp, og det er ingen tvil om at det var mye skam knyttet til det som skjedde. Men jeg kom ut av det på plussiden.

Finn Steffen Steffensen, Prelaten. Foto: Ellen Dalsb¿ Mortensen

Hjelper andre

Steffensen begynte å studere igjen, fikk seg etter hvert jobb ved Hålogaland Teater og senere Tromsø symfoniorkester, hvor han fikk "leke seg med prosjektutvikling". Han har også undervist i gründervirksomhet, både gjennom kommune, Innovasjon Norge og gjennom et enkeltmannsforetak han etablerte i 2009.

– Jeg lærte jo en del av prosessen jeg selv gikk gjennom. Når jeg snakker med potensielle gründere i dag, prøver jeg så godt jeg kan å gjøre dem i stand til å håndtere kritiske faktorer i oppstartsfasen.

Han viser til at man er nødt til å ha en solid forretningsplan og et beslutningsgrunnlag gjør det mulig å vurdere risiko knyttet til samfunnsmessig utvikling.

– Du er for eksempel ikke noe god idé å etablere en bedrift om man er på tur inn i en ny finanskrise.

Et annet hovedpoeng for ham er å identifisere prosjektets "point of no return".

– At jeg havnet i en situasjon hvor det var for sent å snu, var mye av grunnen til at jeg "gikk på ræv".