Slik ser Christian for seg Tromsøs nye transportnett: – Om vi først skal betale bompenger, må de gå til fremtidsrettede løsninger

Christian Uhlig har i 20 år drømt om en smart transportløsning i Tromsø. Nå begynner drømmen hans å bli virkelighet andre steder i verden.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

FØRERLØS: Førerløse biler basert på Heathrow-vognene finner man i dag på gatene i blant annet Greenwich-området i London.Foto: Citytransportinfo/Flickr

I sommer begynte de første førerløse lufttaxiene å gå i Dubai, mens man ved flyplassen Heathrow utenfor London i seks år har sendt passasjerer fram og tilbake mellom terminalene i førerløse vogner. Det jobbes i disse dager med å utvikle vognsystemet ved flyplassen og implementere det andre steder i London. I Masdar, et byprosjekt med fokus på bærekraftig utvikling i Abu Dhabi, var et førerløst, elektrisk transportsystem allerede en realitet i 2010.

– Jeg har gått og brygget på en lignende løsning for Tromsø siden 90-tallet, forteller Christian Uhlig.

LES OGSÅ: «Tenk Tromsø» bør i realiteten døpes om til «Tenk Tromsøya»

– Dagens løsning er dårlig

NY TEKNOLOGI: Christian Uhlig mener man ikke lenger trenger å vente på at teknologien skal modnes. - Det finnes flere gode løsninger allerede. Det er bare viljen det står på nå, sier han.Foto: Lars Johnsen

Da debatten rundt bompenger, Kvaløyforbindelsen og Tenk Tromsø-prosjektet begynte å rase, blåste det på nytt liv i tankene om en førerløs fremtid for Ishavsbyen.

– Den eneste løsningen politikerne og fagpersonene vurderer i dag er utbygging av veinettet for biler for å møte dagens og fremtidens kapasitet. Man satser altså fullt og helt på bil, selv om man samtidig ønsker en nullvekst i trafikken. Det er problematisk, da utbyggingen begrenses av bebyggelse og topografi, samt kostnader for både bygging og vedlikehold. I tillegg er det verken miljøvennlig eller fremtidsrettet for fem flate øre. Kapasiteten vil sprenges få år etter prosjektene står ferdige, sier han, og fortsetter:

– Det Tromsø trenger, er transportalternativer til bil som gjør det unødvendig med videre utbygging av veinettet. Målet bør være at man får på plass et system som er miljønøytralt, individuelt rettet og effektivt. Her kommer selvkjørende enheter inn i bildet.

MASDAR: I 2010 åpnet det offentlige, førerløse trafikksystemet i Masdar i Abu Dhabi. Månedlig reiser 30.000 mennesker med det.

Gjennom fjellet

Han viser til at fokuset på denne typen transport har vært økende de siste ti årene, og at enkelte steder, slik som London og Masdar, har kommet langt i utviklingen.

– Utfordringen flere steder er at de nye transportnettene konkurrerer med eksisterende veinett og infrastruktur om plass. Man må altså bygge i høyden eller dybden, noe som er forholdsvis kostbart.

I Tromsø har man imidlertid en enestående naturlig utforming, som Uhlig mener passer perfekt for et førerløst transportnett med både små, individuelle vogner og større kollektivvogner.

– Den korteste veien mellom de trafikale knutepunktene på øya er alltid gjennom fjellet, sier han.

Han ser for seg et nettverk av tunneler fra Berg og Kroken til Kaldfjord, som kan gå via Breivika, sentrum, Stakkevollan, sørspissen og Langnes.

– Det vil kreve betydelig engangsinvestering, men vil lønne seg i det lange løp. Vedlikeholdskostnadene vil være minimale da linjene legges under bakken og man slipper å bekymre seg om vinterslitasje og snørydding. Samtidig vil man gjøre biler unødvendige for dem som bor i byen og dermed avlaste den eksisterende infrastrukturen. Veiene på øya kan da brukes til tungtransport og varetransport, og av tilreisende som for eksempel kommer for handle på Ikea. Her har Tromsø en gyllen mulighet til å sette seg på verdenskartet, sier Uhlig.

– Bruk pengene fornuftig!

Med eksisterende teknologi, vogner som holder rundt 80 kilometer i timen, vil man kunne reise fra et hvilket som helst sted i Tromsø til et annet på under ti minutter. De fleste turene vil ta rundt tre minutter.

– Hvor mange enheter vil man trenge for å møte dagens, eller eventuelt fremtidenes, behov?

– Det vet jeg ikke. Dette må utredes skikkelig, men det er jo ikke noe problem, svarer han.

Ideen fikk Uhlig på 90-tallet, mens han arbeidet i Naturvernforbundet i Tromsø.

– Jeg vokste opp i Hannover i Tyskland og tilbrakte en del tid på skiturer i Alpene. Der er jo all transport individuelt rettet og effektivt. Gondolene, altså. Da jeg kom til Tromsø, tenkte jeg at et sånt system ville vært perfekt her, men jeg skjønte at gjennomføring ville vært vanskelig. Nå er teknologien kommet så langt at det ikke lenger er et problem, alt som skal til er politisk vilje og penger. Om man først skal innføre bompenger, så mener jeg man må bruke pengene fornuftig. Dette er noe jeg tror folk vil stille seg bak i stedet for ei bru til Kvaløya som ingen ønsker.

– Vi må være åpne for ny teknologi

Brage Larsen Sollund (Ap), leder av byutviklingskomiteen, mener Uhligs forslag er spennende, men er klar på at en slik utbygging vil gå langt utover budsjettet i Tenk Tromsø-prosjektet.

– Om det som foreslås faktisk skal bli en realitet, da må bompengene økes betraktelig, sier han, og fortsetter:

– Men at ny teknologi kommer og at Uhlig utfordrer oss på det, det er viktig altså.

Sollund forteller at da han kom inn i kommunestyret var elbiler noe rart og litt sært.

– Men nå er det de mest populære bilene. For fem-seks år siden ville man blitt flirt av om man sa at førerløse lastebiler med høyere akselerasjon enn ei Porsche 911 ville bli en realitet, men nå har allerede Tesla satt de første på veien i USA. Når teknologien blir moden, tror jeg endringene vil komme veldig raskt. Det vil by på massive utfordringer, men også store muligheter. Derfor operer vi med ei rullerende portefølje av tiltak i Tenk Tromsø-prosjektet. Vi er nødt til å være åpen for ny teknologi.

Han viser videre til at ingen av veiprosjektene i Tenk Tromsø er direkte motstridige med løsningen Uhlig foreslår.

– Men i første omgang er vi nødt til å løse de største trafikale utfordringene vi har. Det er Kvaløya, Breivika og Giæverbukta, samt å få på plass et bedre busstilbud.

– Jeg leste nettopp at et japansk togselskap sendte ut en beklagelse for at toget gikk 20 sekunder for tidlig. Nå tror jeg ikke vi får akkurat den punktligheten, men vi må jobbe mot det. Vi kan ikke bare skylde på bussjåførene og bussene, men må aktivt tilrettelegge for det. Vi trenger flere kollektivfelt, flere busser og hyppigere avganger.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: