Forhandlingene mellom de to fylkene nærmer seg slutten.

OPPDATERT: Onsdag ettermiddag ble det brudd i forhandlingene

Tre av spørsmålene som har fått mest oppmerksomhet i forbindelse med sammenslåinga er navn, beliggenhet av «hovedstad» og politisk styringsmodell.

Da iTromsø var innom onsdag formiddag hadde politikerne blitt enig om ett av punktene.

Kompromiss

Leder for Finnmarks forhandlingsutvalg er fylkesordfører Ragnhild Vassvik. Hun bekrefter at det nå er enighet om navnet, selv om rekkefølgen ikke er avgjort.

– Det er et kompromiss. Om det ene eller andre står først har vi ikke konkludert med.

– Så det blir ett av de to alternativene?

– Ja, det ser vel sånn ut, at sånn blir det, sier hun.

Finnmark fylkesting har på forhånd vedtatt at de ønsket kun «Finnmark fylkeskommune» som navn på den nye regionen

Skal vedtas

Fylkesrådsleder i Troms er også tilbakeholden med jubelen for at det nye navnet synes å være i havn.

– Saken skal ennå behandles i fylkestingene, men jeg synes det har vært konstruktive forhandlinger. Det synes å være enighet om navneforslaget som er lagt fram, og vi skal ta kontakt med Språkrådet for å få råd om det endelige navnet, sier Ørnebakk

Andre uenigheter

Slik forhandlingene går nå, ser det ikke ut som om lokalisering av administrativ og politisk hovedsete vil bli nevnt i dokumentet som skal legges fram for fylkestingene i desember.

Det mest kritiske punktet for Finnmark på den siste dagen av forhandlinger, er sammensetningen av fellesnemnda. Fellesnemnda er et råd som skal stå for selve sammenslåingen av de to organisasjonene. Stridens kjerne er om de to fylkene skal ha like mange medlemmer i nemdaen, eller om Troms skal ha flere på grunn av et større befolkningstall.

– Vi synes liketallsprinsippet er et grunnleggende prinsipp for å bli anerkjent som likeverdig part i forhandlingene. Det er et viktigere prinsipp enn at Troms har større befolkningstall. Det er viktig fordi dette er en skjør prosess, sier Vassvik, og fortsetter:

– Vi har hatt en god dialog. Vi har kommet til noen felles punkter, så det har vært en viss bevegelse.

– Må ha avklaringer først

Ørnebakk vil i utgangspunktet ikke gå med på en slik formulering.

– Jeg er villig til å vurdere det skritt å ha like mange i fellesnemnda, men kun på betingelse av at vi blir enig om fellesnemndas mandat. Der er vi ikke ennå, og vi trenger ytterligere utredninger, sier Ørnebakk i en pause under forhandlingene.