Rye var 24 år gammel da hun i 2003 først engasjerte seg i Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø. Fra 2005 og i åtte år var hun leder i lokalforeningen, og for nesten et år siden fikk hun igjen ledervervet.

– Dette er mitt kall i livet. Dyr er min greie – jeg har alltid vært veldig glad i, og opptatt av dyr og dyrevern. Jeg vil at dyr skal behandles bra – både tamme dyr og ville dyr i naturen.

Rye mener de fleste i Norge behandler dyr bra, men at det fortsatt finnes mye kunnskapsløshet blant dyreeiere.

– Mange behandler dyr dårlig fordi de ikke vet bedre. Derfor mener vi det er kjempeviktig å spre kunnskap til folk, sier Rye.

– Mitt ønske er at folk skal ta vare på dyrene sine, oppdatere kunnskapene sine og ikke kjøpe pels.

SJEKK HVEM SOM ER NOMINERT TIL ÅRETS TROMSØVÆRING HER!

Frivillig verv

Alle i Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø har frivillige verv, så alt av arbeidet de legger ned skjer ved siden av jobb og familieliv.

– Vi kunne sikkert ansatt ti personer i full stilling som hadde hatt mer enn nok å gjøre i Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø, mener Rye.

Det de bruker mest tid på er definitivt katter.

– Det er både hjemløse katter og katter som ikke har et ok hjem. Vi overtar jo også en del hunder, men det er katter som krever mest tid og penger. Vi bruker årlig en million kroner hos veterinær og rundt 80 prosent av dette går til katter, forteller Rye.

Tragedie

Hun opplever at vervet gir henne mye.

– Jeg føler at det vi gjør er viktig og at vi bidrar på en positiv måte. Etter den helt forferdelige tragedien vi opplevde i høst ser vi at folk bryr seg, og mener vi gjør en viktig jobb.

I slutten av september ble Dyrebeskyttelsens hjelpesenter i Langnesvegen påtent, og 13 katter mistet livet i brannen. I etterkant opplevde de massiv støtte fra hele landet, både i form av støtteerklæringer og i form av økonomiske bidrag.

– På slutten av året teller vi opp hvor mange dyr vi har hjulpet, og vi ser at vi hjelper vanvittig mange. Vi er en av de største lokalavdelingen ei Norge, men vi klarer aldri å gjøre nok. Det er alltid noen vi ikke klarer å hjelpe, sier Rye.

– Ære

Rye synes det er veldig hyggelig å være finalist i «Årets tromsøværing».

– Det er en stor ære! Det er veldig hyggelig å se at folk setter pris på jobben vi gjør – det varmer en dyreverners hjerte.

Men Rye vil understreke at hun slett ikke gjør jobben alene:

– Det er en stor gjeng med engasjerte folk som driver organisasjonen.