Nytt liv på kino

Historien om mannskap og agenter på fiskeskøyta "Brattholm" og Jan Baalsruds flukt er igjen klar for kinolerretet, 60 år etter Arne Skouens "Ni liv". Historiker Gunnar Pedersen frykter en historie fjernt fra virkeligheten.

Jan BaalsrudFoto: Scanpix

ALT FOR NORGE: Navnene til mannskapet på "Brattholm" på en av plakettene på minnesmerket i Scalloway.Foto: Kjetil Vik

Kilder:
  • Historiker Gunnar Pedersen. Boka «Militær motstand i nord 1940-1945» av Gunnar Pedersen, utgitt på Universitetsforlaget i 1982. Boka «Minner i stein» av Jonny Hansen, utgitt av Bladet Tromsø i 2005. Wikipedia. iTromsøs avisarkiv.
nyheter

Det manglet ikke på dramatikk da det meste gikk galt for mannskap og agenter på fiskeskøyta "Brattholm" som lå i Toftefjorden på Rebbenesøya mandag 29. mars 1943. Angiveri, sprengning av båten, tortur, skyting, henrettelser og en spektakulær flukt, er noen av ingrediensene i det som skjedde denne våren.

FRA SHETLAND: Fiskeskøyta "Brattholm" gikk fra Scalloway på Shetland 24. mars 1943 og kom til Malangen 24. mars med tre agenter, deriblant Jan Baalsrud, en telegrafist og et mannskap på åtte ombord. Bare Baalsrud klarte å unnslippe tyskerne. Båten var 75 fot og hadde en ensylindret motor som ga åtte knops fart.Foto: ukjent

Visning med rød løper

Neste uke er det verdenspremière med rød løper i Tromsø på "Den 12. mann". Da skal regissør Harald Zwarts versjon av de dramatiske hendelsene i Tromsø og da Jan Baalsrud flyktet hals over hode til Sverige, vises. I tillegg til regissøren selv vil også Thomas Gullestad som spiller Jan Baalsrud, skuespiller Jonathan Rhys Meyers som spiller den tyske sikkerhetspolitisjefen Kurt Stage, skuespiller Mads Sjøgård Pettersen og filmens komponist Christophe Beck, være til stede på visningen som bare er for spesielt inviterte. Alle andre må vente til 2. juledag for å se filmen.

Gunnar Pedersen er en av dem som best kjenner historien om "Brattholm" og det som skjedde i Toftefjorden på Rebbenesøya og i Tromsø.

HISTORIKER: Gunnar Pedersen har skrevet bok om okkupasjonstiden i Troms under andre verdenskrig, blant annet om operasjon "Martin" og "Brattholm"-tragedien. Foto: Ronald Johansen

Som historiestudent på 1970-tallet i Oslo gravde han seg ned i arkivmaterialet på Norges Hjemmefrontmuseum om okkupasjonshistorien i Troms under andre verdenskrig.

På hjemmefrontmuseet

Det ble hovedoppgave i historie som ble utgitt av Universitetsforlaget i 1982.

– Vinteren 1973/74 satt jeg på hjemmefrontmuseet og samlet materiale til hovedoppgaven. Jeg var med i et prosjekt initiert av historieprofessor Magne Skodvin som gikk ut på å skrive en hovedoppgave om okkupasjonshistorien i hvert fylke. Jeg var den første som fikk tilgang til etterretningsarkivet og hemmeligstemplet taushetsbelagt militært arkivmateriale i Troms, etter å ha bli sikkerhetsklarert, sier Pedersen.

Han fordypet seg blant annet i hendelsene som skjedde i og rundt Tromsø denne skjebnesvangre vinteren og våren for snart 75 år siden. Flukten som gjorde Jan Baalsrud til en legende var imidlertid ikke en del av Pedersens historieforskning.

UTEN TÆR: Jan Baalsrud var på tur til Rebbenesøya for å være med på den første Baalsrud-marsjen som ble arrangert i 1987 da dette bildet ble tatt. Baalsrud tok av seg strømpen for å vise "Tromsø"s fotograf foten uten tær. Under flukten til Sverige gikk det koldbrann i de forfrosne føttene, og for å berge livet måtte han skjære av seg tærne. Foto: Ronald Johansen

Motstandsgrupper

Med et mannskap på syv, tre agenter, én radiotelegrafist og kjentmann ombord, satte "Brattholm" ut fra Scalloway på Shetland 24. mars 1943, med kurs for Malangen. Foran seg hadde de en 1.500 kilometer lang sjøreise. Operasjon "Martin" var navnet på oppdraget som skulle organisere hemmelige militære motstandsgrupper i Troms.

Allerede året før planla den britiske, hemmelige militærenheten Special Operations Executive (SOE) å sende en mindre gruppe til Troms ved årsskiftet 1942/43. SOE ble opprettet 19. juli 1940 for å planlegge, lede og gjennomføre undergravingsvirksomhet og sabotasjeaksjoner mot tyskerne i okkuperte land.

MANNSKAPET: Bildet viser mannskapet på «Brattholm» fra filmen «Den 12. mann». Foto: Nordisk Film / Zwart Arbeid

Fra Kompani Linge

Høsten 1942 dro den norske agenten Erik Reichelt (25) fra England via Stockholm til Nord-Norge for å forberede innsettingen av SOE-gruppen. I oktober oppsøkte han kontorsjef Kaare Moursund i TFDS i Tromsø. Sammen med redaksjonssekretær Thor L. Knudsen i avisa "Tromsø" hadde Moursund allerede i 1940 organisert en etterretningsgruppe i byen. Og nå var Moursund og Knutsen involvert i arbeidet med Upsilon-senderen med Egil Lindberg som telegrafist.

Ombord på "Brattholm" var løytnant Sigurd Eskeland (41), fenrik Jan Baalsrud (25) og fenrik Per Blindheim (25) fra Kompani Linge, assistert av radiotelegrafisten Gabriel Salvesen (24), som skulle gjennomføre operasjon "Martin". Skipper på båten var Sverre Kverhellen (36), mens resten av mannskapet besto av Alfred Vik (23), Bjørn Normann Bolstad (21), Harald Ratvik (25), Magnus Kvalvik (29), Sjur Olav Trovåg (36) og Frithjof Meier Haugland (26).

FLUKTRUTEN: Den stiplede linjen viser fluktruten til Jan Baalsrud. Flukten som gikk fra Toftefjorden på Rebbenesøya, Ringvassøya, over Grøtsundet, Snarby, over Ullsfjorden, Lyngseidet, gjennom Kåfjord til Sverige, tok to måneder. Kart: Tromsø Forsvarsmuseum

Endret planen

Erik Reichelt var med for å knytte kontakt til Moursund eller Knudsen, og han skulle etter planen returnere til Shetland sammen med "Brattholm" og mannskapet. Slik gikk det ikke.

En tysk vaktbåt i innseilingen til Malangen kullkastet planen om at Eskeland og Reichelt skulle ro de tre milene fra Malangen til Tromsø. "Brattholm" fortsatte derfor nordover til Toftefjorden på Rebbenesøya. Om kvelden 29. mars dro Eskeland og et par av mannskapet i "Brattholm"s lettbåt for å finne noen som kunne skysse Reichelt til Tromsø for å opprette kontakt med Moursund.

Det skulle vise seg ikke å være enkelt.

Ble angitt

Tross tilbud om 5.000 kroner, som på den tiden var vel to årslønner og matvarer i betaling for frakt av Reichelt og for å skjule våpen og utstyr, lot en fisker på Bromnes seg ikke friste. Eskeland formante ham om ikke å rapportere dem til tyskerne, noe han lovte.

Bromnes-mannen henviste dem til fiskerne Jenberg Kristiansen og Sedolf Andreassen på Grøttøya. De var villige til å hjelpe de norske agentene. Det skulle koste begge livet.

– Eskelands handling betegnes som uforsiktig og lite gjennomtenkt, skriver Gunnar Pedersen i boka "Militær motstand i nord 1940-1945".

For fiskeren ringte neste morgen til lensmannen og fortalte om det besøket og tilbudet. Lensmannen rapporterte videre til det norske statspolitiet i Tromsø om hendelsen, men liten interesse førte til at lensmannen senere kontaktet det tyske sikkerhetspolitiet i Tromsø. Sjefen her, Kurt Stage, tok henvendelsen på alvor.

TORTURERT: Fra 1. juli 1940 fungerte Bankgata 13 som Gestapos hovedkvarter. I kjelleren ble det innredet fangerom. Om det var i dette bygget tyskerne torturerte åtte av de 12 ombord på "Brattholm", hersker det ifølge historiker Gunnar Pedersen usikkerhet om.Foto: ukjent tysk

Såret og drept

I 12-tida tirsdag 30. mars ble minesveiperen "R 56" sendt til Toftefjorden. Nordmennene blir beskutt av tyskerne, og løytnant Eskeland gir ordre om å forlate "Brattholm". De heller bensin og tenner på hemmelige papirer, og en femminutters lunte antennes i lasterommet for å sprenge og senke båten.

Etter sprengningen, i et forsøk på også å ramme det tyske skipet, blir fenrik Per Blindheim drept. Erik Reichelt og Gabriel Salvesen blir såret, mens Eskeland overgir seg sammen med de syv besetningsmedlemmene til tyskerne. Jan Baalsrud klarer å unnslippe tyskerne.

Ifølge Gunnar Pedersen trodde tyskerne at Baalsrud ble sprengt sammen med båten, og det finnes sikre kilder for dette. Han mener at det må også de andre overlevende ha trodd, eller så har de klart å holde tett om at de hadde sett Baalsrud komme seg på land og vekk fra stranda.

GRAVSTED: Jan Baalsrud ble etter eget ønske gravlagt i Manndalen i Kåfjord. Foto: Charlotte Vatne

Åtte henrettet

På vei i den tyske båten til Tromsø døde Gabrielsen av skadene, mens de ni resterende ble utsatt for harde forhør. Selv Reichelt som var såret ble ikke spart for tortur. Ifølge vitner hørtes smerteskrikene over hele St. Elisabeth hvor han lå.

Under forhørene kom det fram at Kaare Moursund og Thor L. Knudsen var SOE-gruppens kontaktmenn i Tromsø. Begge ble arrestert om morgenen 1. april. Da valgte Moursund å innrømme at han hadde hatt besøk av Reichelt året før, dette gjorde han for å beskytte "Upsilon"-gruppen og Egil Lindberg for å forhindre at tyskerne gikk videre med saken og oppdaget Secret Intelligence Service-gruppen. Dermed ofret han sitt eget og Knutsens liv for å beskytte Lindberg og hans medarbeidere.

ALT FOR NORGE: Navnene til mannskapet på "Brattholm" på en av plakettene på minnesmerket i Scalloway.Foto: Kjetil Vik


Tyskerne fikk også vite om Jenberg Kristiansen og Sedolf Andreassen. De ble arrestert ei uke senere. Sigurd Eskeland og mannskapet på syv på "Brattholm" ble 2. april ført til Grønnåsen skytebane. Her ble de henrettet på kanten av en fellesgrav, i henhold til "førerordre" om at alle kommandosoldater skulle henrettes innen 48 timer.

15 mistet livet

Dagen etter døde Reichelt på St. Elisabeth. Moursund, Knudsen, Andreassen og Kristiansen ble etter opphold i fangeleiren Grini sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Der døde alle fire.

SÅRET: Agent Erik Reichelt ble såret da tyskerne angrep dem i Toftefjorden. Han ble lagt inn på St. Elisabeth, katolikkenes sykehus i Tromsø, hvor han ble torturert og senere døde senere som følge av torturen.Foto: Høegh / Perspektivet MuseumFoto: Høegh / Perspektivet Museum


– Én nordmanns mangel på mot og én lensmanns plikttroskap overfor den tyske okkupasjonsmakten hadde dermed ført til at 15 landsmenn mistet livet, skriver Gunnar Pedersen.

Etter tidligere å ha påpekt faktafeil om det som skjedde i mars- og aprildagene 1943, er det opplysninger rundt "Den 12. mann" han også reagerer på.

Gale påstander

Da NRK viste TV-serien "I Baalsruds fotspor" i 2014 var den nå pensjonerte lektoren fremme med "rødblyanten". Pedersen vet at det ikke stemte at Operasjon "Martin" skulle instruere ei gruppe i sabotasje mot flyplassen på Bardufoss. Han viser til operasjonsinstruksen for "Martin" datert 20. mars 1943. Her står det at oppdraget var å opprette fast radiokontakt mellom personer i Troms som forsøkte å danne en hemmelig geriljaorganisasjon, og gi økonomisk bistand og et mindre antall våpen og instruksjonsutstyr for å lære dem opp.

Han reagerte også på TV-seriens opplysninger om at det var seks til syv tonn sprengstoff ombord i "Brattholm".

– Det er vanvittig å påstå noe sånt, uttalte han til iTromsø 9. januar 2014, og viste til lastemanifestet fra båten. Her fremkommer at det var cirka 70 kilo eksplosiver ombord.

SHETLANDSGJENGEN: I Scalloway på Shetland holdes minnene om Shetlandsgjengen (kalt The Shetland Bus i Skottland, red.anm.) levende. Dette minnesmerket er reist for å minnes de 44 som omkom. Foto: Kjetil Vik

Hollywood-historie

Pedersen har allerede fått bange anelser om hvordan "Den 12. mann" forholder seg til det som faktisk skjedde. Det som gjør ham skeptisk til sannhetsgehalten i filmskapernes fremstilling er det han leser om filmen på Filmweb.

– Det står at "tolv sabotører på ei fiskeskøyte overraskes av tyske soldater. Elleve mann blir torturert og drept". Ombord var det et mannskap på syv, tre agenter, en telegrafist og en kurer. De ble angitt og det er ingen dekning for at alle gjenlevende ble torturert. Det var heller ingen som forfulgte Baalsrud innover øya. Sannsynligvis klarte han å komme seg på land og hjemme seg bak en stor stein slik at tyskerne ikke oppdaget ham i det hele tatt. Det er så feil som det kan få blitt. Det er helt utrolig, sier en hoderystende Gunnar Pedersen.

– Skepsis til "Den 12. mann" til tross, skal du på kino for å se filmen?

– Jeg skal kanskje se filmen, for å få avkreftet eller bekreftet mine antakelser. Jeg håper at det ikke er en "røverhistorie" i Hollywood-stil, sier han.

Foto: Scanpix