De siste ukene har flere tatt til motmæle mot reklamekampanjen, som benytter seg av bilder av barn med afrikansk utseende. I Tromsø fikk debatten en politisk dimensjon etter at flere innbyggere kritiserte en av kampanjeplakatene som i slutten av november ble vist på en opplyst skjerm utenfor biblioteket.

Ingrid Marie Killand (SV) engasjerte seg i saken og leverte en interpellasjon til kommunestyret hvor hun ba kommuneledelsen vurdere bildebruken i lys av kommunens nye retningslinjer for reklamefinansierte bymøbler.

– Barna fremstilles som fattige, sultne og som om de trenger hjelp. Det er et bilde som er ganske vanlig, og ikke spesielt ille i forhold til andre bilder av nødlidende barn. Både media og ulike hjelpeorganisasjoner bruker lignende bilder for å skape oppmerksomhet og for å samle inn penger. Men dette handlet ikke om det enkle bildet, men den samlede vekten av slike typer bilder, sa Kielland under onsdagens kommunestyremøte.

Hun mener bildebruken bidrar til å stereotypisere og stigmatisere barn med afrikansk utseende, og at det er svært uheldig at dette skjer på en arena som oppfattes som kommunens.

Ordfører-støtte

Kielland fikk støtte av ordfører Kristin Røymo (Ap), som påpekte at formannskapet slettes ikke var enige om at det er uproblematisk å selge byrommet i Tromsø til reklame på en ukritisk måte.

– Jeg er glad for at vi etter vedtaket om å innføre reklamefinansierte bymøbler og i arbeidet med det nye anbudet legger opp til en strengere kontroll av innholdet, sa Røymo.

Ordføreren mener det er ekstra utfordrende at det er Mastercard, som reklamerer for økt forbruk, som tar i bruk den typen virkemidler.

Bruker samme bilder

Da Jonas Stein (V) inntok talerstolen, påpekte han imidlertid at Tromsø kommune har benyttet samme type bilder for å samle inn penger under TV-aksjonen i en årrekke.

– Det er mange ting man ikke trenger å like, men som man ikke bør forby. Det er også mange ting man bør tillate seg, selv om en ikke kan utelukke at noen blir støtt av det. Vi har spilt på akkurat samme type bilder for å samle inn penger. Bilder som visere barn i nød, som vi bør hjelpe, er et sterkt initiativ, selv om jeg enig med Kiellands kritikk. Er det virkemiddelet som er problemet, så er vi akkurat like ille som Mastercard, slo han fast.

reklame: Denne reklameplakaten utenfor Tromsø bibliotek har startet en debatt om hvilken type reklame Tromsø kommune skal tillate.

– Hvilken offentlighet ønsker vi?

SVs Pål Julius Skogholt påpekte imidlertid at problemet ikke er hvorvidt det er Mastercard eller kommunen som fremstiller barn på en stigmatiserende måte.

– Mange av bildene vi ser fra Afrika er nødsbilder. Hjelpeorganisasjoner gjør det, kommunen gjør det, Mastercard gjør det. Det gjør noe med hvordan vi oppfatter de som blir avbildet over tid. Det handler om totaliteten i hvordan vi velger å fremstille folk. Det handler om hvilken offentlighet vi ønsker å ha, sa han.

Også Høyres Rolleiv Lind kastet seg inn i debatten. Han gjorde det klart at han ikke fant kredittkortselskapets kampanje støtende, men understreket at det er viktig at kommunen legger føringer for hvilke type reklame den ønsker i bybildet.

– Det er forskjell på reklame i TV og aviser og i vårt felles rom. Der skal og bør vi ha styringsrett, og reklamen som skal ut på offentlige steder, slik som utenfor biblioteket, må underlegges et strengere kriterium og en mer omhyggelig vurdering, forklarte Lind.