Bodil Enga var en av Norges første kvinnelige fotografer, og spilte en viktig rolle under evakueringen av regjeringen, den 7. juni 1940. Bispegården i Tromsø fungerte da som Norges regjeringsbygg, da de sørlige delene av Norge var under tysk okkupasjon. Kong Haakon VII, Kronprins Olav og hele regjeringen Nygaardsvold oppholdt seg hemmelig i nord i påvente av å bli evakuert fra Tromsø til England med krysseren «Devonshire».
Flere av regjeringsmedlemmene manglet imidlertid pass, og den da 22 år gamle portrettfotografen fra Tromsø fikk i oppdrag å ta passfotografier av dem.
– Hun var «søkke» god til å holde på hemmeligheter, og bar negativene på kroppen i flere uker, forteller barnebarn Tone Enga.
Møtte Kronprinsen
En av dem som ble fascinert av denne historien var tidligere ordfører Jens Johan Hjort, som ønsket å introdusere Bodil for H.K.H. Kronprins Haakon under hans besøk i Bispegården i forbindelse med 75-årsmarkeringen i 2015.
Kronprinsen uttrykte etterpå at han satte pris på å få høre Bodils beretning.
– Alt var topp hemmelig selvfølgelig, slik at det ikke skulle komme ut hvem som var i byen, og hun fortalte at hun var veldig opptatt av hvordan hun skulle holde den informasjonen for seg selv, slik at regjeringen og medarbeiderne deres skulle være så trygge som mulig. Det var fint å høre, sa Kronprinsen til iTromsø den gangen.
Tone forteller at mormoren nok også satte stor pris på dette møtet.
– Hun fikk en helt spesiell ro etter å ha fått fortalt hemmeligheten hun bar på i 75 år, sier hun.
Enga fortalte den gangen at hun selv husket fotograferingen av utenriksminister Halvdan Koht og dikteren Nordahl Grieg spesielt godt, men hadde ellers et jordnært forhold til det historiske oppdraget:
– Jeg gjorde bare jobben min, jeg følte det ikke som noe spesielt ærefullt. Jeg var litt nervøs, men jeg gjorde jobben min så godt jeg kunne, og jeg tror jeg gjorde en god jobb.
VIDEO: Se Bodil Engas møte med kronprins Haakon i Tromsø
Engasjert til det siste
Etter at hun ble enke i 1989 bodde hun hjemme hos seg selv, men tilbrakte de tre siste årene på Sør-Tromsøya sykehjem.
– Hun trivdes alltid godt i eget selskap, så det var nok en stor overgang å ikke lenger kunne være hjemme, sier hun, og legger til at hun på vegne av mormoren og familien ønsker å rose avdelingen «Bekkeblom» på sykehjemmet.
– Personalet har gitt mormor den trygghet, omsorg, vennskap og hjelp som hun trengte de siste årene av sitt liv. Jeg kan ikke få takket dem nok for det. Det sier jo litt at enkeltpersoner blant personalet gikk inn til mormor etter endt vakt for å ta en prat og en kaffekopp sammen med henne. Det sier egentlig ganske mye om mormor som person, forteller hun.
Lett å bli glad i
Tone forteller at selv om mormoren nærmet seg 100 år, var hun «klar i toppen» helt til det siste.
– Hun var opptatt av å holde seg i god form, og gikk både på ski og kjørte bil helt til hun var over 80 år. Humoren var også noe av det som kjennetegnet henne, og hun hadde en utstråling som gjorde at folk lett ble glad i henne. Hun pleide å si at «å starte dagen med et smil, gjør godt for alle rundt deg, samt deg selv», forteller hun, og legger til:
– Hun hadde også et helt spesielt godt forhold til sine oldebarn.
Hun beskriver bestemoren som sin beste venninne og samtalepartner, og forteller at hun også hadde et stort samfunnsengasjement.
– Samhold var viktig for henne, og hun var opptatt av både kultur og politikk. Spesielt fulgte hun nøye med på Tindtunnelen- og høyhusdebatten i lokalavisen, forteller hun.