Kan Norge klare seg uten Nord-Norge? Uten ressursene her i ytterste distriktet: Fisk, olje og gass, turistmagneter som Nordkapp og russegrensa. Neppe. Da må det vel bo noen her, for å høste, foredle og ivareta? Ja. Og da, samme sak: Klarer det nye stor-fylket seg uten ressursene i Finnmark? Og folka som bor her i dag?

Teoretisk sett kunne alle i Nord-Norge flyttet til Oslo, eller Tromsø, og ukependlet ut til dagens nordnorske byer og -steder for å jobbe. Men ville det ha fungert særlig bra? Uten distriktsbutikker, blir det tunge kofferter å ta med. Ødelegges en ledning, må elektrikeren flys inn. Når været slår seg vrang, vil ingen kunne reise på jobb.

Hva med å "jobbe mer kostnadseffektivt"? Store trålere kunne nok ha dratt opp endel kvoter langs den nære kysten. Men uten hurtige transportmuligheter for fersk fisk og levende krabbe fra ytterste kai, gjennom landet, ut til Europa og høyt betalende markeder, hva ville alternativet vært? Råvarene fryses og kjøres på egen kjøl sørover, for så å eksporteres med mindre fortjeneste. Det nye fylket vil få lite skatteinngang. Vil vi det?

Hva om det igjen skjer noe uventet ved russegrensa? Et nytt "sykkeleventyr"; et stort antall folk kommer plutselig, uten å følge innreiseregler og rutiner? Hadde asylsøkerbølgen måttet vente på at folk i Oslo skulle ha skjønt hva som skjedde, kommet hit, rigget opp og fått igang nødvendige funksjoner, hadde det blitt "en interessant situasjon".

Så, vi må kanskje innse: Oss Finnmarkinger går det ikke an å spare bort, eller skjære ned på. Vi er så få her allerede, at hver eneste av oss trengs, for å kunne passe på, håndtere og ekspedere de riksommene vi har. Som vi gjør i dag.

Da er det vel også i Troms-politikeres interesse at Finnmark ikke fraflyttes? Og hvordan forhindre det? Ved å gjøre som man ofte har gjort i kongeriket, aktiv distriktspolitikk: Sørge for offentlige arbeidsplasser for å stabilisere et område der næringsvirksomhet er basert på råvarer og råvareproduksjon.

For alle råvare-industrier kan svinge hurtig opp og ned, etter marked eller råvaretilgang. Endel permitteringer kan et samfunn klare, men ikke alle samtidig.

Det holder nok ikke at den sammenslåtte Fylkesmannen er lagt til Vadsø. Få, om noen, av de arbeidsplasser som har blitt sniksentralisert til Tromsø, har vel kommet tilbake? Og, mye av regionreformen går vel ut på å flytte arbeidsoppgaver fra statlig hold til de nye regionene. Fylkesmannens stab skal reduseres mht arbeidsoppgaver, folk og arbeidsplasser.

Så her må man ta et valg: Vil man ha inntektene fra Finnmarks ressurser med inn på budsjettet til det nye storfylket, eller ikke?

Når det valget er tatt, følger naturlig løsningene på dagens uenighet. Prisen for Finnmarks ressurser, er en god porsjon stabile offentlige arbeidsplasser, spesielt i Øst-Finnmark. De eneste arbeidsplassene som fylkespolitikerne faktisk kan bestemme hvor skal plasseres, er den nye fylkesadministrasjonen.

Så, da går spørsmålet til fylkespolitiker-kollegaer i Troms. Hva ønsker dere for det nye storfylket?