Den fjerde forhandlingsrunden mellom Troms og Finnmark startet med at begge partene la fram hvert sitt forslag. Momentene som diskuteres er som tidligere hvor det politiske og administrative hovedsetet skal ligge, politisk styringsform og styrkeforhold i den videre prosessen.
– Ikke rikket seg
Etter at begge partene hadde lagt fram sine standpunkt, var ingen av partene imponert over hverandres standpunkt etter å ha fått vel en måned på å summe seg siden sist de møttes. Da brøt Finnmark forhandlingene i tolvte time.
– Troms har ikke rikket seg en millimeter, sier fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik (Ap), og legger til:
– Det hadde vi nok heller ikke forventet. Nå skal vi prate i dag, men det ser ikke ut som om det blir noe stor bevegelse. Hvis vi ikke klarer det, håper jeg vi kan få hjelp av kommunalminister Jan Tore Sanner som en slags «riksmegler», og som en tredjepart.
Heller ikke fylkesrådsleder Willy Ørnebakk klarer å se at forhandlingene går fremover.
– Det er godt å være i gang med forhandlingene igjen. Finnmark la fram en god presentasjon av deres organisasjon og utgangspunkt. Når det kommer til innholdet, så har de ikke rikket seg nevneverdig fra tidligere forhandlinger, sier han.
Direktører
Troms sitt forslag innebærer at Tromsø skal ha både direktør og assisterende direktør for alle funksjoner i den nye fylkeskommunen, men at det også skal sitte en ekstra assisterende direktør i Finnmark.
– Er det et godt utgangspunkt at det bare skal være assisterende funksjoner i Finnmark? Blir vi kun verdsatt til assisterende funksjoner? spør Ap-politiker Geir Ove Bakken fra Finnmark.
Finnmark ønsker at den politiske ledelsen skal ligge i Tromsø, men at den administrative ledelsen skal ligge i Vadsø med formannskapet som politisk styringsmodell. Det går ikke Ørnebakk med på.
– Jeg ser ikke ett godt argument for å splitte hovedsetet på den måte. Ikke ett godt argument.
LES OGSÅ: Starter folkeaksjon i Finnmark mot sammenslåingen med Troms (For abonnenter)
Styrkeforhold
Ett av de heteste temaene var den såkalte fellesnemnda. Det er organet som skal lede organisasjonene mens man venter på sammenslåing i 2020. Forhandlingene handler om styrkeforholdet i det nye organet, og om det skal være like mange representanter, eller om Troms skal ha et flertall på grunn av større befolkningstall.
Mens Finnmark ønsker at begge fylkestingene skal utgjøre fellesnemnd, noe som vil gi 37 representanter til Troms og 35 representanter til Finnmark.
– Her har vi strukket oss, sier fylkesordfører Ragnhild Vassvik. Så det stemmer ikke at vi kun står på våre standpunkt, sier hun.
Amper stemning
Partene møtte tidligere denne uka Statens vegvesen. Det er aktuelt at den nye regionen kan få delegert oppgaver fra veivesenet, noe som kan bety flere nye jobber til det nye forvaltningsorganet.
– Det er svært positivt og vi tar ikke stilling til hvor de nye oppgavene skal ligge. Men den nye organisasjonen vil da få mange nye oppgaver og flere arbeidsplasser, sier Ørnebakk.
Vassvik er likevel usikker på om det vil gagne Finnmark, og retter et spørsmål til en tydelig irritert Ørnebakk.
– Er det sånn at alle de nye oppgavene fra Statens vegvesen også skal ledes fra Tromsø?
Fylkesrådslederen i Troms fyrer seg opp av spørsmålet:
– Måten du presenterer mine argumenter på er det helt motsatte av hva jeg har sagt og hva jeg står for. Hvorfor gjør du det? Hvorfor kommer du med noe sånt?
Vassvik står på sitt.
– Jeg snakker om ledelse. I Troms sitt forslag har ikke Finnmark fått toppledelse for noen funksjoner som helst. Det er ikke noe offer fra Troms å lede toppledelse, sier hun.
Ingen av partene forventer at de skal komme til enighet under dagens møte, men det blir det første i en rekke nye forhandlingsmøter.