Ordet avis er opprinnelig fransk, og betyr underretning, melding/kunngjøring. 2. januar 1832 utkom byens første avis, under navnet «Finnmarkens Amtstidende». I Tromsø by var det på denne tida cirka 1.300 innbyggere. Avisa ble trykket i Oslo, og redaktør var Peter A. Brandt. Initiativtaker til avisa var den danske boktrykkersvenn Jørgen Rasmussen.

Den utkom to ganger i uka. Å abonnere på herligheten kostet 1 spesidaler i kvartalet. Prisen på å sette inn en annonse var 3 skilling per linje.

Blandet innhold

Hele avisa var for øvrig på størrelse med et postkort. Førsteutgaven befinner seg i dag i arkivene til Tromsø Bibliotek.

At det ble et dikt som skulle bli det første som en tromsøavis kom til å trykke, gleder selvsagt et gammelt dikterhjerte. Etter et halvt år skiftet avisa navn. Den tredje juli utkom «Finnmarkens og Nordlandenes Amtstidende» med sitt første nummer; «Et blad av blandet innhold, og for alle stender.»

Redaktør, trykker og utgiver var Jørgen Rasmussen. I sitt første nummer skrev han blant annet følgende:

«Til publikum! Etter lengre tids forløp ser jeg meg endelig ved det mål, hvortil mine første bestrebelser var henvendte. Etter allerede lenge å ha ventet det belovede boktrykkeri, og endelig etter selv å ha hentet det fra Vardøhus Festning, ser jeg meg nu i stand til å kunne påbegynne utgivelsen av den ifølge min plan av 23. september forrige års omhandlede avis, Finnmarkens og Nordlandenes Amtstidende.»

Eidsvoll-pressa

Avisa ble altså fra nå av trykket i Tromsø, og det på den samme pressa som ble brukt på Eidsvoll for å trykke førsteutgaven av grunnloven i 1814. Rasmussen fikk låne pressa av generalkrigskommissær Birch.

Trykkinga foregikk selvsagt manuelt. Selve satsen stod i en bunn med fast ramme, og over den måtte Rasmussen legge det fuktede papiret før han kunne trykke ned ved hjelp av et stort håndtak. Den ble trykt i bakgården til P. Hansens hus i Sjøgata 8. Dette året hadde Tromsø én boktrykker. Til sammenligning hadde London hele 450 på samme tid.

«Finnmarkens og Nordlandenes Amtstidende» ble nedlagt allerede i desember 1832. Pressa ble stående for «rov og ran» på et bryggeloft i Tromsø, til den på adjunkt Christies initiativ, ble overtatt av Bergen Museum.

«Lille Theodor»

Det skulle nå gå hele seks år før Tromsø på nytt fikk sin egen avis. 4. oktober 1838 utkom avisa «Tromsø Tidende» med sitt første nummer. Trykkeriet ble drevet av Hans Martin Høegh og avisas format var 26 ganger 17 centimeter.

Redaktør var Otto Theodor Krogh (1811-1889), som var kjent for å skrive under psevdonymet «Lille Theodor». Krogh er for øvrig kjent for å ha ledet den første lokale bestigningen av Tromsdalstinden i det Herrens år 1840 og var initiativtaker til det som blir kalt verdens første premieskirenn, som gikk av stabelen i Tromsø i 1843. Krohg, som var presteutdannet, reiste fra byen i 1847.

Fra nyttår 1839 utkom avisa to ganger i uka, og abonnementet kostet 4 spesidaler per år. Samtidig som Krohg var redaktør, var han lærer på middelskolen. Dette er hva redaktøren blant annet skrev i sin første leder:

«Ved å overgi allmennheten det første nummer av nærværende tidende, som ikke står i noen som helst, verken indre eller ytre forbindelse, med den for noen år tilbake i Tromsø utgitte ”Finnmarkens og Nordlandenes Amtstidende”, tror redaksjonen å fylle opplysning om avisens formål, således som dette av redaksjonen er oppfattet, og om den for bladets virksomhet utarbeidede plan.

Redaksjonen setter hint fornemmelig i å tjene Nordlands og Finnmarkens beboere, den enkelte så vel som kommunene, som et felles organ til gjensidig meddelelse angående saker som vedkommer disse distrikters, eller noen dels offentlige vesen, økonomi, handel og landnæring. Avisen håper derfor å bidra for hint, og med hensyn på disse, å lette adgangen for en eller annen hittil ikke noksom erkjent sannhet.»

Skiftet navn

Avisa «Tromsø Tidende» skiftet i 1858 navn til «Tromsø Stiftstidende».

I år 1873 utkom avisa to ganger i uka. Det kostet 1 spesidaler og 20 skilling for et halvt års abonnement. Avisa, som regnet seg som et organ for partiet Venstre, ble nedlagt i 1940. Samtidig med utgivelsen av «Tromsø Tidende», begynte boktrykker H. M. Høegh å gi ut avisa «Nordlands og Finnmarkens Amtstidende».

Høegh skrev følgende i en annonse i Tromsø Tidende i 1838:

«Jeg må tillige bemerke at avisen på den tid av året hvor handel og rørelse er mindre, kun vil utkomme en gang pr. uke. Avertissementet, hvis pris er 3 skilling pr linje, må senest innen onsdag middag være innlevert på boktrykkeriet eller til utgiveren.»

«Fiskeren» og «Nordposten»

Så må vi vente til den 10.april 1872, før neste avisutgivelse er ute på tromsømarkedet. Da kom «Tromsøposten» ut med sitt første nummer. Avisas første redaktør var Paul Koht. Koht er også kjent som ordfører i Tromsø i perioden 1883 til 1885 og var far til historiker og senere utenriksminister Halfdan Koht, som ble født i Tromsø i 1873. I 1873 kom så bladet «Fiskeren» ut i Tromsø, med sitt første nummer. Bladets redaktør var E. Strand. Avisa fikk en kortvarig levetid.

Den 10. april 1885 utkom venstreavisa «Nordposten» med sitt første nummer i Tromsø. Hele opplaget på 800 eksemplarer ble «revet bort». Blant initiativtakerne var sorenskriver og stortingsmann Moursund, rektor og stortingsmann Horst og telegrafbestyrer Holte. Avisa ble nedlagt i 1887.

Fra før av fantes det på denne tida to andre aviser i byen; «Tromsøposten» og «Tromsø Stiftstidende». Byens innbyggertall var da 5743.

Og i 1898, ja da utkom avisa «Tromsø».