Hele 64 prosent av rusmisbrukerne i Tromsø sprøyter jevnlig stoffet inn i blodårene sine, viser en fersk undersøkelse fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus). Tilsvarende tall fra Oslo, Bergen og Trondheim ligger på rundt 45–50 prosent.
- Det er livsfarlig
– Man kan trygt konkludere med at amfetamin er hovedrusmiddelet blant narkotikabrukerne i Tromsø og at tilgjengeligheten på stoffet er god. Dette gjenspeiles jo også i stor grad av politiets mange beslag av stoffet, sier Sirus-forsker Linn Gjersing, som sammen med Thomas Anton Sandøy har utarbeidet rapporten ”Narkotikabruk på gateplan i syv norske byer”.
Undersøkelsen blant narkotikabrukerne er den mest omfattende som noensinne er gjort.
Få overdoser
I rapporten fremgår det at ”kun” 2 prosent av de 97 som er intervjuet i Tromsø har opplevd å ta en overdose de siste fire ukene – mot 10 prosent i Oslo og 9 prosent i Bergen.
Her førte spanernes bytur til rekordrazzia
Ifølge Gjersing skyldes dette trolig den relativt sett høye andelen heroinbrukere i landets to største byer i sør.
– Opiater som heroin gir mye høyere overdoserisiko enn amfetamin, påpeker Sirus-forskeren.
Hun setter også det noe høyere alkoholforbruket blant rusmisbrukerne i Tromsø i sammenheng med den utstrakte amfetaminbruken her i byen.
– Mens amfetamin er oppkvikkende, er alkohol og heroin begge sløvende stoffer, kommenterer Linn Gjersing.
Høye priser
Til tross for det store tilfanget av amfetamin på gata i Tromsø, oppgir likevel byens rusbrukere prisen på en brukerdose (0,2 gram) til 200 kroner – noe som er dobbelt så dyrt som i Oslo.
– Dette kan dels skyldes at konkurransen i Tromsø er mindre til tross for at tilgjengeligheten er god, og at selgerne dermed klarer å holde prisene høyere. Det kan dels også skyldes at det er en noe større risiko ved å smugle stoffet til Tromsø enn til Oslo, mener Linn Gjersing.
Den nye Sirus-rapporten bekrefter også at stadig færre av landets rusmisbrukere finansierer stoffet ved hjelp av vinningskriminalitet. Selv om det i rapporten tas forbehold om en mulig underrapportering fra brukerne, oppgir bare 11 prosent at dem at narkotikaen delvis betales gjennom utbytte fra tyverier. Bare 3 prosent anser slik type kriminalitet som den viktigste finansieringskilden.
Advarer andre mot "rushelvete"
Tilsvarende oppgir rundt en tredjedel stoffsalg som en finansieringskilde, mens 13 prosent oppgir dette som den viktigste kilden.
Bruker trygden
Et par-tre av drøyt 1.000 intervjuede rusbrukerne opplyser likevel at de i en ”god” måned har tjent opptil 700.000 kroner på vinningskriminalitet og stoffsalg.
– Dette har vært helt spesielle tilfeller. Det er generelt ikke grunnlag for myten om at narkomane har vinningskriminalitet som en levevei, sier forsker Linn Gjersing.
Hun påpeker at narkotiske stoffer relativt sett er billigere på gata nå enn de var for en del år siden, og at brukerne dermed ikke lenger har samme behov for å skaffe seg penger på ulovlig vis.
Hele 60 prosent av rusbrukere i undersøkelsen oppgir at trygd og sosialhjelp nå er den viktigste inntektskilden til finansiering av sitt stoffbruk.