– Det verste med det å være tynget av sorgen over det å ha nære og kjære som misbruker stoff, er hvor alene man føler seg. Derfor er det så utrolig viktig å skjønne at man ikke er alene, og jeg tror denne markeringen kan hjelpe mange å forstå det, sier Helene Kofoed i Landsforening mot stoffmisbruk (LMS).

Klokken 18.00 begynner markeringen i Kongsparken. Arrangementet er satt i stand av et knippe ideelle organisasjoner fra Tromsø som har samlet seg med ett felles mål for øye: Å sette søkelyset på noe de mener er et av de største samfunnsproblemene som vi står ovenfor.

– Det som ofte skjer med slike markeringer er at de blir veldig politiske, mener Wibecke Årst, leder for Brukerbasen på Sørøya.

Jobber sammen

Også hun peker på hvordan arrangørene av minnemarkeringen på søndag jobber sammen mot felles mål.

– I stedet for at det skal handle om hvem som sier hva på vegne av hvilken organisasjon, så synes jeg det er bra at vi nå er mange som jobber sammen. Jo mindre politisk det blir, jo finere og vakrere blir det for dem som deltar.

God hjelp

For Helene Kofoed, som selv har en datter som har rusavhengig, ble det nettopp opplevelsen av fellesskapet som hjalp henne ut av sorghelvetet.

– Jeg dro på mitt første møte med LMS mest fordi jeg ville stoppe kjeften til ei som jeg tenkte på som ”maskjerringa fra utekontakten”, ei flott og tålmodig dame som heter Trude Boldermo. Da jeg kom dit. og ble møtt av en smilende og glad gjeng som hadde omtrent nøyaktig samme historie som meg selv, følte jeg meg endelig hjemme, forteller den modige 65-åringen.

Med god hjelp fra sine nye venner i LMS klarte hun endelig å begynne å leve livet igjen. Sorgen var der fortsatt, men nå kunne hun endelig møte den i døren.

– Jeg bruker å si at det reddet nok antakelig ikke livet mitt. Men det berget helt sikkert forstanden min, slår hun fast.

Handler om håp

Ett av hovedformålene ved markeringen er det å forebygge overdosedødsfall. Igjennom å bryte ned de tabubelagte murene som omringer rusproblematikken, håper arrangørene å bidra til at flere snakker om temaet både offentlig og privat.

– Det er utrolig viktig å markere en slik dag. Også det at man skaper en verdighet rundt det hele, og frigjøre disse spørsmålene litt fra den skammen som er forbundet med rustemaet, påpeker Bymisjonsprest Kjersti Marie Lægdene.

Også symbolikken på markeringen blir viktig. Wibecke Årst forteller at de planlegger å bruke tomme skopar som et symbol på rusofrene som ikke lenger er iblant oss. I tillegg kommer det til å bli musikk og taler, før det hele rundes av med suppeservering på Bymisjonen.

– Dette handler om å minnes de døde. Samtidig så er en av de tinene som går igjen blant dem som skal delta ordet ”håp”. Vi skulle ønske at ingen døde av overdose, og det er jo dette vi jobber mot. Og det er dette håpet som kanskje driver mange av oss, sier Kjersti Marie Lægdene.