I forrige uke skrev NRK om Vårinn Larsen fra Alta som ikke hadde nok penger til å bli med på klassetur til London. I etterkant har flere foreldre tatt kontakt med gruppeleder for Senterpartiet på kommunestyret, Ann Sissel Enoksen.
– Etter at denne saken var i media ble jeg kontaktet av fortvilte foreldre som var svært kritiske til klasseturpraksisen i Tromsø. En av dem hadde blant annet en ungdom i huset som ikke ville få råd til å dra på tur med klassen dette skoleåret, hevder Enoksen.
Forskjellsbehandler
Hun mener disse tilfellene er resultater av en byrådsavdeling som over lengre tid har nedprioritert Tromsøskolen, og er bekymret for at skolesystemet skal utvikle seg i en negativ retning i fremtiden.
– Jeg er veldig bekymret for hvor vi er på vei hen. Det kan ikke være sånn at man skal forskjellsbehandle elevene på den måten som det legges opp til. Slik som utviklingen er nå, så virker det som vi er på vei mot samme tilstander som vi hadde i skolen på 50- og 60-tallet, sier kommunestyrerepresentanten oppgitt.
Har ikke kuttet
Byråd for utdanning, Anna Amdahl Fyhn, kjenner seg ikke igjen i kritikken mot skoleøkonomien i Tromsø kommune, og mener tvert imot at de har økt tilskuddene til Tromsøskolen de senere årene.
– Det var kun det første året vi styrte at vi gjorde kutt i skolesektoren. De siste årene har vi tilført flere midler til skolene, og dette er noe alle kan gå inn å se på kommunens nettsider, hevder Fyhn.
Tolker tallene
Til dette svarer Enoksen at byrådet presenterer tallene på en slik måte at det setter dem i et godt lys. Hun mener de ikke har tilført flere midler, og at det er en ribbet skole som står tilbake.
– Jeg har hørt rykter om formfagslærere som må kjøpe inn materiell med midler fra egen lomme. Foreldre ringer til meg og sier at elever må dra på klassetur uten lærere. Hvem er det som er pedagogisk ansvarlig da? ønsker Enoksen å få vite.
Dårlig kommunikasjon
Hun peker også på dårlig kommunikasjon med byrådsmedlemmene som et frustrasjonsmoment i hverdagen.
– Hvis jeg for eksempel spør Amdahl Fyhn om jeg kan få informasjon om hvordan status er på skoleøkonomien, får jeg bare til svar at de følger nøye med på situasjonen. Det eneste jeg har å gå på er tilbakemeldingene som jeg får fra fortvilte foreldre.
Fyhn kvitterer at kontoret hennes alltid er åpent, og at kommunestyrerepresentantene når som helst kan komme og spørre om hva de måtte ønske.
– Kommunestyrerepresentantene må jo også være aktive selv. Jeg stiller meg alltid åpen for gi informasjonen som representantene etterspør, hevder byråden.
Enoksen på sin side hevder at noe må gjøres nå, og at forfallet i Tromsøskolen er altfor stort.
– Slik jeg ser det har man to valg: Enten kan man bare la humla suse, og akseptere at skolen for eksempel skal forskjellsbehandle elevene etter pengeboka. Eller så må vi handle, slår hun fast.
