Gårsdagens kronikk i Aftenposten, hvor Lene Marlin betror at hun for mange år siden forsøkte å ta sitt eget liv, vekker oppsikt. For selv om Marlin har snakket om det psykiske sammenbruddet flere ganger tidligere, har hun aldri før gått så i detalj om hva som skjedde.

«(....) Men år har gått, og jeg har innsett at jeg aldri blir helt ferdig med det. Det er en del av meg. Jeg lever med det hver dag og kommer til å bære det med meg for resten av livet. Så da kan jeg like godt si det høyt: At jeg prøvde å ta mitt eget liv», skriver popstjernen i Aftenposten.

Paus: – Enestående

En person som virkelig har kommet under huden på Marlin den siste tiden, er Ole Paus. De to ble godt kjent med hverandre under innspillingen av «Hver gang vi møtes» i 2012 (vist på TV i 2013). Paus berømmer Marlin for kronikken.

– Det står respekt av alt Lene foretar seg. Hun er et enestående menneske – noe helt for seg selv, sier han til VG.

– Lene er kanskje et av de modigste og mest sårbare menneskene jeg kjenner, legger han til.

– I overkant sterkt

Paus valgte i TV-programmet å tolke Marlins låt «Disguise», som han oversatte til norsk med tittelen «Masken» – og Marlins reaksjon uteble ikke. Hun gråt strie strømmer foran de andre deltagerne – og TV-kameraene.

Paus husker godt da han satt og jobbet med teksten til sangen Marlin skrev da hun var i slutten av tenårene.

– Det som gjorde vanvittig sterkt inntrykk, var at den var skrevet av et barn. Et barn som var altfor begavet for sitt eget liv. Jeg tenkte mye på det. Det var kanskje grunnen til at hun skrev den på engelsk i sin tid, for da fikk hun litt distanse fra ordene. Og derfor ble det i overkant sterkt da jeg sang den på norsk ansikt til ansikt, tror Paus.

Han har ikke snakket med Marlin på en stund, men kommer til å ta kontakt om ikke så lenge.

– Men ikke med én gang, for nå er det så mange som vil ha tak i henne. Jeg kommer alltid til å være glad i Lene.

– Er du overrasket over kronikken og innholdet i den?

– Sånn som jeg kjenner Lene, så har hun en veldig skyhet i seg. Jeg vil ikke si så mye mer enn det. Dette er Lenes åpenhet, og da skal ikke vi misbruke den med å gå rundt og være åpne på hennes vegne, sier Paus.

 – Hva tror du det betyr for andre at Marlin står frem på denne måten?

– Jeg håper det kan slå positivt ut for mange, svarer Paus – som ikke ser bort fra at nettopp «Hver gang vi møtes» var med på å gjøre det lettere for Marlin å snakke om følelser.

- Ikke spontant

«Hver gang vi møtes»-kollega Anita Skorgan (55) mener Lenes beslutning om å dele sin historie, er klok.

- Hver og en av oss møter før eller senere tøff motstand i livet. Men vi mangler kunnskap om det viktigste: hvordan håndtere de indre kreftene i oss selv, positive og negative, sier Skorgan til VG.

- Dette er ingen spontan handling fra Lenes side. Det er hennes sanne erfaring. Det er gjennomtenkt, sjenerøst og klokt, mener Skorgan.

- Formidler håp

Magnus Grønneberg (47), som også var med i samme sesong av «Hver gang vi møtes», beundrer Marlin for at hun snakker ut. Han synes åpenhet om psykiske utfordringer og vansker generelt, er viktig.

- Lene formidler at det finnes håp, selv når du har falt i «hullet» og ikke ser dette, sier Grønneberg til VG.

- Det er mange unge som sliter med depressive følelser. At Lene står frem, hun som representerer en «karriere-drøm» mange unge har, tror jeg kan ha en positiv effekt. Generelt minner det oss om at vi alle er sårbare, og hvor viktig det er hvordan vi behandler hverandre. Jeg tenker da på all netthets som vi daglig ser i avisene. Det minner oss også om at livet er både opp og ned for alle - og at det faktisk er naturlig, sier rockeartisten.

Lene Marlin skriver i kronikken:

«Ta sitt eget liv? Du? Som har opplevd de fleste ungdommers store drøm? Som får reise rundt i verden, tjene penger, vinne priser? Hva har du å klage over? Jeg fikk høre at jeg var utakknemlig. Det voldsomme presset, forventningene. Jeg fikset ikke mer … Ingenting er som å ha det vondt, og så sier noen til deg at du har jo ingen grunn til å ha det vondt. Den endeløse tomheten var helt forferdelig.»

Også en rekke andre kjendiser og politikere hyller Marlins åpenhet.

Vil hjelpe andre

Marlin refererer  til to episoder der hun var klar for å avslutte livet. Hun skriver også at hun så på det å overleve forsøkene som «uflaks».

I et intervju med Aftenposten i forbindelse med kronikken, forklarer Marlin at hennes hovedmål er å hjelpe mennesker som sliter, til å oppsøke hjelp. Selv trodde artisten at hun aldri skulle bli 30 år.

– Mest av alt er jeg glad for å ha sagt det, men igjen handler dette om de jeg ønsker å hjelpe. Ved å skrive min historie, viser jeg et «se, det gjorde ingenting». Jeg har snakket om dette, det er ikke farlig, og jeg er like hel og fin etterpå. Dessverre er det noen som mener at å fortelle om sånt er en svakhet, men det er jo en stor styrke, sier Marlin til avisen.

Glad i dag

På sin egen Facebook-side skriver artisten:

«Det kan være vanskelig å la noen se bak fasaden, å gjøre seg selv sårbar. Men hjelpe meg hvor godt det er også! Jeg har hatt noen svært tunge perioder i livet. Men heldigvis gjorde jeg noen endringer. Det er jeg utrolig glad for i dag!».

Marlin, som har en stor fanskare også i utlandet, har i tilleggpublisert en engelsk versjon av kronikken på sin Facebook-side.

Marlin ble oppdaget i 1997 – da hun var 17 år. Året etter slo hun gjennom for fullt med hitlåter som «Unforgivable Sinner» og «Sitting Down Here». Etter knapt tre år trakk hun seg brått tilbake fra rampelyset.

Ole Paus beskriver Lene Marlin som en av de modigste hun kjenner.