Fylkesmannen tok tiltak i fjor, for å undersøke den kommunale barneverntjenestens arbeid med barn som bor i fosterhjem. Formålet med tilsynet var å finne ut om norske kommuner sikrer oppfølging og kontroll av barns situasjon i fosterhjem i tråd med barnevernsloven.

Etter en befaring i Tromsø kommune kom det fram at fosterhjemstjenesten har mangel på oppfyllelse av krav som har blitt satt i både den norske lov, og FNs barnekonvensjon.

Barns rett til å bli hørt er et grunnleggende prinsipp i FNs barnekonvensjon, barneloven og barnevernsloven.

Flere brudd

Rapporten viser til at Tromsø kommune er spesielt dårlige på oppfølgningen og kontrollen av barnets situasjon i fosterhjem. I flere av sakene var det både mangel på gyldig omsorgsplan, og tiltaksplan for barn. Disse planenes funksjon er å bidra til å gjøre det klart hvordan barnas behov skal ivaretas.

I hele 11 av 17 av sakene så er det mangel på samværsplan som skal regulere omfanget av samværet mellom barn og foreldre. Disse planene skal oftest opprettes av barneverntjenesten. Dette skaper problemer, siden fosterforeldrene og foreldrene ikke har mulighet til å praktisere en annen samværsordning enn det som er bestem av barneverntjenesten.

I rapporten kommer det også fram at kommunen oppfyller heller ikke kravet til lovpålagt besøk i fosterhjemmene, dette har blitt observert i 10 av 17 saker. Det er fastsatt et minimumskrav om fire besøk i året. Dette skal være med på å sikre en forsvarlig oppfølging og kontroll av fosterbarn.

– I fjor var et engangstilfelle der vi fikk mange flere utplasseringer enn vanlig. Vi har lagt om fremgangsmåten, og tallene i den nye rapporten vil vise en bedre gjennomgang, sier byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn.

FNs Barnekonvensjon

Barns rett til å bli hørt er et grunnleggende prinsipp i FNs barnekonvensjon, og gjenspeiles i flere av Norges lover som omhandler barn. Rapporten har konkludert med at Tromsø kommune sikrer ikke barns rett til medvirkning ved oppfølging av barn i fosterhjem.

”Tromsø kommune sikrer ikke oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet”, står det i rapporten.

Konklusjonen bygger på observasjoner som viser at kommunen ikke har rutiner for hvordan barn skal medvirke i egen sak, eller når det skal gjennomføres samtaler med barn alene. Kommunen sørger heller ikke for at alle barn blir informert og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelser som angår deres fremtid. Disse observasjonene er brudd på loven om barneverntjenester og FNs barnekonvensjon.

Anna Amdal Fyhn lover at en nyere rapport skal vise en forbedring i tallene.

- Vi har opprettet en ny avdeling som har fått som hovedoppgave å følge opp barna.

Hun legger også til at kommunen har et sterkt fokus på at barn skal høres, og involveres.