Stemmegivningen under kommunestyrets behandling av den såkalte arbeidsplikten fulgte partilinjene, hvor Høyre, Frp og Venstre stemte for byrådets innstilling. Det til tross for at sakskomplekset ikke hadde blitt utredet på forhånd med tanke på kostnader og konsekvenser for de berørte parter.
Reagerer kraftig på byrådets helsehus-planer
Innstillingen som ble vedtatt på kommunestyremøtet lyder som følger: ”Tromsø kommune innfører vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til livsopphold. Praktisk gjennomføring utredes og iverksettes av byrådet.”
Lovlighetskontroll
– Dette er utelukkende et ideologisk vedtak, og jeg synes det er rart at Venstre med sin profil støtter opp under en av Fremskrittpartiets hjertesaker, sier Jens Ingvald Olsen i Rødt.
Raser mot skolekutt
Etter at vedtaket var fattet leverte Rødt inn en lovlighetskontroll av vedtaket til Fylkesmannen, med henvisning til kommuneloven.
– Dette er et eksempel på uryddig saksbehandling og et grovt brudd på kommuneloven som stiller klare krav til saksbehandling, sier Olsen.
Byråd for helse og omsorg, Kristoffer Kanestrøm (Frp), har fått i oppdrag å utrede saken. Han mener Rødts lovlighetskontroll er unødvendig.
– Særlig med tanke på at jeg fra talerstolen sa at saken skal tilbake til kommunestyret etter at den er ferdig utredet, sier Kanestrøm.
Olsen stiller seg imidlertid tvilende til byrådets intensjoner.
– Det er ingenting i det vedtaket som tilsier en ny behandling i kommunestyret. Byrådet har nå fått fullmakt til å innføre ”tvangsarbeid”, sier Olsen.
Tvangsarbeid
Mens iTromsø snakker med ham, bruker Olsen konsekvent ordet ”tvangsarbeid” til fordel for ”arbeidsplikt”.
– Byrådet har bare valgt et snillere ord. Jeg mener begrepet ”tvangsarbeid” setter saken i sitt sanne lys, sier han.
Byråden mener på sin side at Olsens begrepsbruk blir helt feil:
– Vi ønsker å stille vilkår om aktivitet. Det kan også være nokså passive vilkår som at man er registrert som arbeidssøker. Betegnelsen tvangsarbeid blir jo dermed helt urimelig, sier Kanestrøm.
500.000 til å evaluere parlamentarismen
Han ønsker imidlertid å berolige sin politiske motstander.
– Et vedtak er jo bare gyldig til det fattes et nytt vedtak, og kommunestyret ga klare signaler om at de ønsket å se utredningen før en eventuell iverksettelse. Kommunestyret har dermed mulighet til å bestemme hva de vil etter at de har fått utredningen, sier byråden.
Prinsipp
Olsen mener likevel at lovlighetskontrollen er viktig av prinsipielle hensyn.
– Dette dreier seg om opposisjonen og mindretallets rett til å få en sak ordentlig utredet før den behandles i kommunestyret. Hvor langt kan egentlig byrådet strekke strikken ved å ikke utrede saker mens de henviser til parlamentarismen? spør han.
Nils Aarsæther, professor på UiT, ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, mener det er et helt klart prinsipp at man bør utrede et sakskompleks før man fatter et vedtak.
– Slikt bør skje i riktig rekkefølge, slik at man kan fatte et ordentlig vedtak som alle er tjent med, forklarer Aarsæther.
Han er imidlertid ikke overrasket over verken vedtakets innhold eller ordlyd.
– Nei, demokrati er nemlig ingen garanti mot kortsiktighet, avslutter professoren.