I diskusjonen vedr. mulig statsgaranti for dekning av kostnadene ved et OL i Oslo er det ført fram mange argumenter både for og mot at Norge skal ta på seg et slikt arrangement.

Politisk er det til en viss grad forståelig at Oslopolitikerne arbeider for at et slikt arrangement skal tilfalle Oslo, og man derfor også er villig til å belaste byøkonomien med de ekstrakostnadene dette vil påføre Oslo kommune. Det skal i denne forbindelse understrekes at det flertallsmandatet oslovelgerne ga sine lokalpolitikere var meget knapt, og det var ikke noe overveldende flertall som støttet opp under dette prosjektet noe man kanskje kunne ha forventet.

Slik sett er den politiske plattformen som dette vedtaket er begrunnet svak lokalt, mens den også forutsetter at hele landet skal slutte opp om dette OL prosjektet.

Politisk sett er derfor dette prosjektet et tapsprosjekt, og det vil ikke gi noen heder og ros til de politikere som i tilfelle skal beslutte å gi en økonomisk statsgaranti for dekning av de økonomiske kostnadene som prosjektet forutsettes å medføre på det norske samfunnet. Det vil snarere medfører en betydelig politisk belastning å bevilge en slik garanti og stor økonomisk risiko- så stor at jeg vil fraråde at den gis.

De politikere som evt. måtte være villig til å gi en statsgaranti for et slikt prosjekt, vil nødvendigvis måtte bli møtt med den oppfatningen at de ikke kan styre den offentlige økonomien på en forsvarlig og seriøs måte. Og det er det ingen seriøse politikere som må være villig til å ha sittende på seg!

Ved å gå inn for en slik garanti vil man også automatisk solidarisere seg med den ufornuftige og ekstravagante kostnadsbruken som IOC står for samt med de øvrige forhold som IOC har blitt møtt med som bestikkelser og luksuriøs forpleining bl.a. Etter at slike forhold er kommet fram, bør alle ta avstand fra å ha noen forretningsmessig forbindelse med en slik organisasjon, og ingen politiker som er interessert i å ta vare på et godt personlig renommé` bør ha noe med IOC å gjøre.

Da vil de politikere som går mot at Norge skal stille en statsgaranti på kr 35 mrd., stå fram med troverdighet og pålitelighet.

Det er ikke økonomisk forsvarlig at staten skal ta på seg et økonomisk ansvar omtrent tilsvarende et norsk forsvarsbudsjett for et arrangement som har så dårlig forankring i nasjonen at 60 prosent av befolkningen er motstandere og kun 30 prosent er for. Det vil være en meningsløs uforståelig overkjøring av folkemeningen.

Dette er heller ikke en politisk sak av typen hvor politikere skal stå fram som ledere og vise vei på en troverdig måte. Mitt råd til politikere på Stortinget er at de ikke bruker «politisk egenkapital» på et prosjekt som dette.

På toppen av det hele vil tilhengerne bruke et «påvirkningsbyrå» for å påvirke den norske folkemeningen til å endre oppfatning i favør av OL Oslo 2022. Man skaper ikke mere tillit til prosjektet og organisasjonen av den grunn. Det blir heller mer skepsis.

Jeg er oppmerksom på at det i brutto garantibeløpet beregnet til kr 35,5 mrd. skal trekkes fra de inntekter som OL vil gi gjennom alt fra billettinntekter, sponsorer og TV rettigheter m.v. Likevel er netto økonomisk risiko beregnet til sannsynligvis kr 29 mrd. for staten. I tillegg kommer erfaringsmessig store kostnadsoverskridelser ved alle OL arrangementer slik at risikoen for staten vil beløpe seg til et vesentlig større beløp enn kr 29 mrd. eller kr 35,5 mrd. Kanskje opp mot kr 40–50 mrd.

All erfaring tilsier at cirka 70/75 prosent av kostnadene går til rene driftskostnader og bare 25/30 prosent til varige investeringer og infrastrukturtiltak. Argumentasjonen om at vi får så mye ekstra av OL budsjettet holder ikke. Heller ikke bieffektene, da alle midler i OL prosjektet kan brukes på en mye bedre og effektiv måte med en øremerking av midlene direkte til prosjekter enten i regionen eller over hele landet.

Det er viktig å unngå et pengesløseri av driftskostnader gjennom en OL organisasjon i samarbeid med IOC som vi ikke ønsker å være bekjent av.

Det er etter min mening ikke noe akseptabelt argument at staten «har råd»til å bruke 30–40 mrd. kr på et OL arrangement som størstedelen av den norske befolkning tar avstand fra. Det vil i så fall være enda mere kritikkverdig å gjøre og vise at de som måtte gjøre det i et slikt tilfelle utviser en dårlig skjønnsmessig vurderingsevne. Det vil de ikke være tjent med å få stemplet på seg. Vi har så mange andre mere presserende og aktverdige formål i det norske samfunnet å bevilge et slikt beløp til, at en slik garantistillelse vil fremstå som sløseri.

Nei – dropp hele saken og gå mot den i både i regjering og i storting!