Solhaug har forsket på mindfulness, eller oppmerksomt nærvær som det heter på norsk, og hvordan det kan hjelpe mot stress blant studenter ved de helsevitenskapelige fakultetene ved UiT – Norges arktiske universitet og UiO. Som en del av forskningsdagene 2014 ga hun i kveld en kort innledning til hva oppmerksomt nærvær er og samtidig presenterte forskningen sin for nysgjerrige studenter på Driv.
– Som en del av doktorgraden min har jeg gitt mindfulnesskurs til ei gruppe studenter, mens kontrollgruppa ikke fikk noen kursing. Resultatene viser en klar nedgang i stress og en økning i generelt velbehag blant studentene som deltok på kursene, forklarer hun.
Aksept
Noe av det som gjør mennesket spesielt, ifølge stipendiaten, er at det ikke bare er ytre omstendigheter som kan fremkalle en fysisk stressreaksjon, men også våre egne tanker.
– Og det er veldig fort gjort å dømme seg selv og bli låst fast i negative tankemønstre. Gjennom mindfulness kan man imidlertid observere automatiske tankemønstre uten å la seg oppsluke helt av dem, og forholde seg mer vennlig til seg selv, noe som kan bidra til å redusere stressnivået.
Hun peker på at mange har høye forventninger til seg og at det forventes mye av mennesker i dag. Kanskje særlig i høyprestasjonsutdanninger og tilsvarende jobber.
– Ved hjelp av enkle mentale teknikker kan man redusere stressnivået. Det handler om å kultivere økt nærvær i relasjon til både seg selv, andre og verden rundt seg, og om å akseptere at man er et alminnelig menneske – som ikke behøver være «perfekt». Vi snakker ikke om aksept av ugjerninger – men om aksept av det som er min «psykologiske» virkelighet her og nå.
Kan være skadelig
Ifølge Solhaug er det slik at mennesker ikke er laget for å være kronisk stresset.
– Vi fungerer godt med korte perioder stress. Det er bare sunt, men å gå rundt og være stresset over lengre tid er direkte helsefarlig.
Hun peker på at stress blant annet gir høyt blodtrykk og høye forekomster av kortisol i blodet.
– Det kan føre til hjerte- og karsykdommer og nedsatt immunforsvar. Å gå med høye kortisolverdier lenge kan rett og slett skade hjernen og føre til dårligere hukommelse og forståelsesvansker.
Føle og være
Solhaug viser til at det er solid vitenskapelig støtte for at man gjennom enkle mentale teknikker kan redusere stressnivået. Mindfulness-trening assosieres med endringer i hjernens funksjon og struktur, forbundet med forbedret følelsesregulering.
– Dette er altså mindfulness. Det handler om å tre ut av det vanlige prestasjonsmodus og ta seg tid til å bare være. Å bli bevisst om hva som rører seg i en, uten de sedvanlige mentale filter av motstand, kritikk eller ønsketenkning, forklarer hun,
Det kan ifølge stipendiaten gjøres ved å forankre bevisstheten på for eksempel ens egen pust eller et annet sanseinntrykk, fra øyeblikk til øyeblikk. Når tanker og følelser dukker opp, forsøker man observere disse med en holdning som ikke dømmer, men er åpen, vennlig og nysgjerrig. Selv ti minutters nærværstrening daglig ser ut til å ha gunstig effekt på mental helse, sier Solhaug.
