Marta Gorecka forsker på eldres gangemønster, og gjennom en enkel, men teknisk avansert test leter hun etter svar på hvordan gangen endrer seg med aldringen. Ved hjelp av sitt splitter nye utstyr – en Optogait-bane – registrerer hun hver eneste bevegelse i en persons gange.
– De som ønsker å være med i forskningsprosjektet blir bedt om å gå noen runder innenfor en bane. Samtidig skal de ha på seg øreklokker, hvor de får høre ulike lyder. Mens forskningspersonene går rundt i ring, skal de gjenta lydene de hører, forklarer Gorecka.
Hun søker eldre til nytt forskningsprosjekt
Det hele filmes, og forskeren kan dermed gå inn og se på hvordan fokus på ulike lyder påvirker gangen.
– Forskningsprosjektet går i denne omgang inn på eldres gange, og selv om jeg har hatt cirka 20 personer inne allerede, trengs det minst dobbelt så mange, sier Gorecka.
Fingerferdigheter
Olena Vasylenko er Goreckas samarbeidspartner i forskningsprosjektet, og hun tar for seg fingerferdighetene.
– Jeg fester små reflektive markører på fingrene og ber deretter deltakeren om å gjøre noen øvelser med hendene. Det er for eksempel å plassere små objekter i et spesielt mønster, forklarer hun.
Også Vasylenko filmer deltakeren mens oppgaven utføres, og dermed kan hun i ettertid gå inn og studere finmotorikken nøye.
– Jeg ser for eksempel forskjell på hvordan eldre og yngre holder hendene mens de plasserer ut gjenstander, sier hun.
Dager som husker de som glemmer
Sammenheng
Sammen med veileder Claudia Rodrigues-Aranda prøver forskerduoen å finne en sammenheng mellom det kognitive og det motoriske hos mennesket. Målet er å finne sammenhengsmønster mellom kognisjon og motorikk som er ulike hos friske eldre, og eldre som er i fare for å utvikle demens. Metoden vil på sikt kunne bidra til å avsløre om man er utsatt for demens gjennom å se på gange- og fingerferdighetene i lang tid før sykdommen gir utslag.
– Demens er et veldig stort tema, så i dette forskningsprosjektet har vi fokuset på sykdommen Alzheimers. Målet med forskningen er å kunne diagnostisere om man er utsatt for å få sykdommen før man faktisk blir syk, forklarer Rodrigues-Aranda.
Gorecka og Vasylenko håper flere eldre viser interesse for prosjektet og ønsker å delta i forskningen.
– Det er ikke alltid like enkelt å rekruttere eldre mennesker, da de gjerne kan være litt vanskelige å få tak i, og kanskje litt skeptiske. Likevel er det veldig viktig for forskningen å kunne ha så mange deltakere som mulig. Kravet om antall deltakere er 45, men jeg vil aller helst ha mange flere enn det. Jo flere deltakere, desto sikrere resultater kan vi vise til, sier Gorecka.
I utgangspunktet ønsker de seg høyrehendte eldre uten nevrologiske utfall som følge av sykdom.