Sør-Tromsøya sykehjem har tidligere gjennomført en kvalitetsundersøkelse blant sine brukere, deres pårørende og de ansatte.
Et av resultatene i undersøkelsen var at mange opplevde at manglende kunnskap i norsk var et problem.
– Med bakgrunn i de erfaringene som ble gjort har vi fremmet er forslag om hvordan vi skal kunne styrke norskkunnskapene til de ansatte, sier byråd for helse og omsorg, Kristoffer Kanestrøm (Frp).
To av ti lærere i Troms mangler studiepoeng i faget sitt
Styrking av kvalitet
Språkkravene skal være en del av kommunens arbeidsgiverstrategi, og ifølge ham er det en vinn-vinn-situasjon for alle involverte.
– Det blir en styrking av kvaliteten på tjenesten at norskkunnskapene blant de ansatte blir styrket – og det blir en bedre arbeidshverdag for de ansatte når de får økt kompetanse og blir bedre i stand til å løse sine arbeidsoppgaver, sier han.
Vil privatisere 30 korttidsplasser
Positive erfaringer
Prosjektet fra Sør-Tromsøya sykehjem er hovedsakelig positive, sier Kanestrøm.
– Tilbakemeldingene er at det blir bedre kvalitet på tjenestene som blir gitt, sier han.
Språkkravene er ikke å regne som en metode for å utestenge enkelte arbeidstakere. I pleie- og omsorgstjenesten er det i dag mange utenlandske arbeidstakere, og ifølge Kanestrøm er disse helt nødvendige.
– Det er viktige ansatte som vi trenger, sier han.
Når språkkravene nå vedtas vil det bli stilt krav til laveste språknivå for forskjellige kategorier ansatte.
Plassmangel koster kommunen millionbeløp
Forskjellige nivåer
Assistenter, renholdsarbeidere og kjøkkenpersonell vil ha de laveste kravene mens medisinsk personell og ledere vil ha de høyeste.
Det er Europarådets språkskala som skal ligge til grunn for nivåsettingen.
– De nye kravene vil gjelde for nye ansatte, men vi vil også sette inn tiltak for å styrke språkkunnskapene for dem som allerede arbeider i kommunen, sier Kanestrøm.