Det er godt å ha en venn.

Det er godt å ha en venn som er et år eldre enn deg og som bor oppe i bakken på Skoglund.

En venn som har fotballmål av hesjestaur oppe på marka, hvor vi kan spille fotball i motbakke.

En venn som er tettbygd og rask og som spiller ving på fotballaget.

Han Jørn-Christian var en slik venn.

Det er godt å ha en venn.

En venn som kan sykle og som holder sykkelen når du skal øve for å lære.

En venn du kan overnatte hos og være trygg med, selv om du har hjemlengsel.

En venn som har ei skiva når du er sulten og foreldre som byr på middag.

Han Jørn-Christian var en slik venn.

Det er godt å ha en venn.

En venn som spiller trommer og som ringer for å spørre om vi skal starte band.

En venn å skrive dyp, dyp musikk om kjærlighet i lag med når du er 14 år og nesten ukysset.

En venn å fortelle gode historier i lag med når vi henter musikken fram igjen på fest.

Han Jørn-Christian var en slik venn.

Det et godt å ha en venn.

En venn du kan ringe til og samarbeide med i jobben.

En venn du kan fare på besøk til og flire i lag med, mens vi spiser en god middag.

En venn du kan stole på. En som kjenner deg fordi vi har kjent hverandre bestandig.

Han Jørn-Christian var en slik venn.

Jeg vil savne min venn.

Jeg vil savne den tryggheta det var å ha han Jørn-Christian i nærheta.

Jeg vil savne glimtet i øyet og det lure smilet.

Jeg vil savne de sterke meningene fra en som turte å si hva han mente på trykk i avisa.

Jeg vil savne deg Jørn-Christian. Du var min venn. Og jeg er her og passer på. Det vet du.