BREIVIKLIA: Håpet tar form i en bok med tittelen ”Russland kommer nærmere: Norge og Russland 1814-1917” og følgende innsikt.

– Her i nord har vi lange tradisjoner med vennskapelig forhold mellom Russland og Norge, fastslår Jens Petter Nielsen, professor i historie.

Norsk-russisk samarbeid

Han har vært redaktør for boka som er første bind i et bokverk som beskriver forholdene mellom lille Norge og stormakten Russland fra 1814 og fram til i dag.

– Bokverket er et resultat av et reelt faglig samarbeid med russiske historikere. Det har en verdi i seg selv i slike krisetider, mener Kari Aga Myklebost som er førsteamanuensis i historie og en av medforfatterne til boka.

Nå skal bokverket lanseres på 70-årsjubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark av russiske tropper som markeres i Kirkenes i disse dager. Der skal både den russiske utenriksministeren, Sergej Lavrov, og hans norske kollega, Børge Brende, delta.

– Nå ser vi at historien bringer topplederne sammen for å hedre russernes innsats, sier Nielsen og mener det er mange positive ting som er naturlig å nevne.

Lange tradisjoner

I nordområdene har nemlig vitenskapelig, kulturelt og kommersielt samarbeide over landegrensene lange tradisjoner. Dette har lagt grunnlaget for gode politiske relasjoner.

– Delelinjeavtalen er jo et resultat av mange års samarbeid innenfor fiskeriforskning, men også en felles fiskeriforvaltning under den kalde krigen, forklarer Myklebost.

Den anspente situasjonen mellom Russland og Norge som følger EUs linje med politiske sanksjoner, ble utløst da Russland tidligere i år innlemmet den ukrainske Krim-halvøya i sitt territorium. EU innførte sanksjoner mot Russland og fikk med seg Norge på laget. Russland svarte med å innføre importforbud på en lang rekke europeiske varer, inkludert norsk laks.

Her i nord har den russiske grensen vært stabil siden 1826, og er faktisk Russlands eldste grense. Dagens situasjon er imidlertid ikke første gangen at nasjonalstatenes handlinger har skapt skepsis i den norske befolkningen.

– Allerede på 1830-tallet ble trusselvurderingene påvirket av britisk tenkning som ble importert av den norske eliten. De fryktet at Russland ville ta deler av den nordnorske kysten, forklarer Myklebost.

Dagsaktuell historie

Dette synet ble imidlertid ikke delt av den vanlige mann i den nordnorske gata.

– Den nordnorske befolkningen kjente russerne som vanlige mennesker som var til å stole på. De hadde jo drevet handel med dem i årevis, sier Nielsen.

Bokverket har allerede skapt en viss oppmerksomhet og mens iTromsø er på besøk, ringer en riksavis for å avtale et intervju.

– Det føles veldig rart for oss historikere som jo sjelden er dagsaktuelle, ler Myklebost. Samtidig mener hun det er viktig for både russere og nordmenn å kjenne hverandres historie.

- I tider som de vi opplever nå, med eskalerende konfliktnivå mellom Russland og Vesten, er det ekstra viktig med kunnskap om Norges sammensatte relasjoner til stormakten i øst. Russland har framstått som en trussel mot Norge i tidligere tider, men forestillingen om Russland som en stabil og fredelig nabo og russerne som et godt nabofolk har også vært viktig, ikke minst i nord, avslutter de to forfatterne.