BREIVIKA: Denne uken la et utvalg ledet at professor i medisinsk etikk, Ole Frithjof Norheim, fram sitt arbeid. Utvalgets oppgave har vært å se nærmere på og gi helsepersonell en slags veiledning i hvordan de i fremtiden skal prioritere de oppgavene de står overfor.

Stort sett enig

– Prioriteringer er uunngåelig. Noen tror at det er mulig å bevilge seg ut av de utfordringene helsetjenesten til enhver tid står overfor. Det er ikke mulig fordi tilgangen på kompetente helsearbeidere alltid vil være begrenset, understreker Ingebrigtsen.

Det Norheim-utvalget påpeker, er element UNN-direktøren og legen Ingebrigtsen sier seg enig i. Kun på ett av punktene – det såkalte helsetapskriteriet – vil han bruke tid på før han gir sin uttalelse i den kommende høringsrunden.

Ung mot gammel

– For å gi et eksempel på hva utvalget foreslår, skal vi som helsearbeidere vurdere effekten av behandlingen når vi avgjør hvem som skal prioriteres.

Her ønsker Ingebrigtsen ikke å komme med eksempel. Men i debatten er det trukket fram at en 10-åring med hjernesvulst kan bli behandlet på bekostning av en 80-åring med samme diagnose. I en slik setting vil antall helseår – år pasienten vil leve etter behandlingen – bli avgjørende.

Diskriminerende

Tor Ingebrigtsen skjønner at mange kan reagerer på dette og sågar hevde at de eldre vil bli diskriminert i helseapparatet.

– For meg er dette et nytt aspekt. Derfor må argumentene for og imot denne formen for prioritering belyses. Og jeg vil tenke meg godt om og involvere resten av organisasjonen, før UNN avgir sin høringsuttalelse. Ikke minst fordi det vil dreie seg om etikk.

Er kjent

For øvrig sier Ingebrigtsen at UNN-staben ikke er ukjent med argumentene utvalget fremlegger rundt prioritering.

– Vi snakker om gamle, kjente og innarbeidede forhold. Derfor er det bred enighet og oppslutning om mye av det utvalget legger fram.

– På UNN må vi daglig se på hva vi bruker tilgjengelig arbeidstid til. Våre ansatte – leger og sykepleiere – har også krav på fritid.

Mest mulig helse

– Derfor gjelder det å få mest mulig helse for flest mulig pasienter innenfor de prioriteringer vi gjør. I en slik sammenheng kan vi bli nødt til å prioritere et forhold hvor fem leveår med ett årsverk går foran en lignende diagnose hvor ressursbruken er langt større, sier Tor Ingebrigtsen.