Det kunstige nordlyset er litt for svakt til å kunne ses med det blotte øye, men enhver med et noenlunde respektabelt digitalt speilreflekskamera kan ta bilder av begivenheten.
Fysikkprofessor Björn Gustavsson har selv sett kunstig nordlys, men ikke her i Tromsø.
– Det var da jeg besøkte HAARP-anlegget i Alaska. Da kunne man se det, men jeg var ikke sikker på om det var der. Men da strålen ble slått av, forsvant lyset, sier Gustavsson.
Slik har du aldri sett nordlyset før
Radiobølge
En av hans kollegaer hevdet han kunne se kunstig nordlys under et av de kraftigste eksperimentene utført ved EISCAT på Ramfjordmoen.
– Men som han selv kommenterte, så visste han jo hvor han skulle se og når han skulle se dit, så han turte ikke være helt sikker, ler Gustavsson.
Eksperimentet går ut på å skyte en kraftig radiobølge opp mot ionosfæren. Energien fra bølgen absorberes av ionosfæren, og når elektronene varmes opp til 3.000–4.000 grader Kelvin (2.726-3.726 grader Celsius), eksiteres de, og når de da kolliderer med det lille av atomer og molekyler som finnes i ionosfærens vakuum, går noe av energien over til lys.
Sjekk lesernes fantastiske nordlysbilder
– Hvis effekten på bølgen er for liten, reflekteres den bare tilbake fra ionosfæren, akkurat som med vanlige radiobølger, forklarer Gustavsson.
Ikke farlig
– Er ikke dette eksperimentet farlig?
– Nei. Energien vi bruker er mye mindre enn den som kommer ned med nordlyset. Vårt eksperiment omfatter et område på 30–40 kilometer i diameter og er knapt synlig, mens nordlyset som går fra horisont til horisont er 100-30.000 ganger så lyssterkt, forsikrer Gustavsson.
Se det spektakulære nordlyset
Dette er ikke første gangen det har blitt skapt kunstig nordlys i Tromsø, men siden det er for svakt til å kunne ses, har det stort sett forblitt en hemmelighet.
– Første gang et slikt eksperiment lyktes i Tromsø var i 1999 og man utførte flere eksperimenter fram til 2002, men da gikk vi inn i en periode med lav solflekkaktivitet, og da kan ikke slike eksperimenter gjennomføres, sier Gustavsson.
I 2013 ble eksperimentene gjenopptatt, til fysikkprofessorens glede.
Trenger hjelp
– Det er klart at vi blir opprømte når vi ser dette. Da kan vi si at «dette nordlyset har vi laget». Det naturlige nordlyset er jo selvfølgelig mer spektakulært, og vi kan selvfølgelig ikke konkurrere med det, men vi kan peke på vårt kunstige nordlys og si «se hvor flinke vi er», ler den frittalende professoren.
Gustavssons nordlyseksperiment er i aller høyeste grad grunnforskning, det vil si forskning for å vinne ny kunnskap, i motsetning til anvendt forskning. Formålet er å se nærmere på hvordan energien i radiobølger går fra partikler.
– Da kan man bedre forstå hvordan det fungerer andre steder i universet og kan være til stor nytte for andre forskere. Enn så lenge har jeg ikke selv funnet en anvendelsesmåte som kan være til allmennytte, men det er jo målet, sier Gustavsson.
Eksperimentene utføres mandag, onsdag og i perioden fra 24.–28. november. Nå ønsker Gustavsson hjelp fra Nord-Norges mange nordlysfotografer.
LES OGSÅ: Slik kan du hjelpe forskerne
– Hvis jeg kunne få tilsendt bilder fra forskjellige steder, ville det hjelpe meg i forskningen, avslutter fysikkprofessoren.