Rita Esperø Hansen sitter hjemme i Tromsdalen, omgitt av ringpermer fulle av rapporter, e-poster, korrespondanser og referater fra de siste fem årene.

– Jeg mener saken er så prinsipielt viktig at den må ut. Mange mobbeoffer vegrer seg for å snakke om mobbingen fordi det er forbundet med skam. Jeg mener det er noen andre som bør skamme seg i denne situasjonen.

Hansen reagerer kraftig på hvordan Tromsø kommune som hennes arbeidsgiver har håndtert gjentatte saker hvor hun har varslet skoleledelsen om ting hun mener er sterkt kritikkverdig.

– Til tross for at Tromsø kommune har et godt regelverk som i detalj beskriver hvordan ledere skal håndtere varsling, har jeg selv både observert og erfart at kommunen ikke følger eget regelverk. Jeg mener ledelsens holdning og tilnærming til problemet bygger på at man er mer opptatt av skolens omdømme enn å anerkjenne mobbing. Det er vanskelig å se for seg at problemet med mobbing på skolene skal kunne løses uten en holdningsendring hos kommunen, sier Hansen.

Avslørt av ledelsen

Hansen hadde allerede jobbet flere år som lærer på Sommerlyst ungdomsskole da hun i 2009 så seg nødt til å melde fra om flere hendelser hun anså som alvorlig.

– Det var min plikt å varsle. Det gikk ikke bare ut over meg, med kjefting og sabotering av undervisning, men den aktuelle lærerens oppførsel gikk også utover elevene sier hun.

Hansen opplevde at hun ikke ble ivaretatt som varsler av hendelsene, men at ledelsen gjengjeldte med å avsløre henne som kilden ovenfor andre kolleger.

– Det oppleves som et spill for galleriet når Tromsø kommunes øverste politiske ledelse maner alle til mobilisering mot mobbing. De eneste som i praksis besitter verktøyet til å redusere mobbingen på skolearenaen er kommunaldirektøren og byrådet, sier Hansen.

Les kommunaldirektør Kari Henriksens kommentar til saken: - Vi jobber mot en løsning

Klart regelverk

Tromsø kommune har på sine egne nettsider lenket til Arbeidstilsynets regelverk når det kommer til mobbesaker.

I regelverket står det blant annet at «Arbeidstaker har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. I noen tilfeller har imidlertid arbeidstaker også en plikt til melde fra. (...)Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler, eller som på andre måter gir til kjenne at han eller hun planlegger eller vurderer å varsle, er lovstridig. Arbeidstaker må likevel tåle saklige motargumenter eller motbevis knyttet til de kritikkverdige forholdene.» Videre står det at virksomheten skal ha en rutine for mobbesaker og at «Det er naturlig å forvente at konkrete tiltak blir gjort, og at føringer blir gitt for å unngå gjentakelser».

Hansen mener Tromsø kommune som arbeidsgiver langt fra har fulgt regelverket hva angår hennes varslinger.

Les Nils Magerøy, leder for Jobbfast, Yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland sykehus, sin kommentar til saken: - Posttraumatiske stressymptomer er en vanlig reaksjon etter å ha bli utsatt for mobbing.

Båndopptak på kontoret

I mai 2012 ble en båndopptaker funnet på Hansens kontor på Sommerlyst ungdomsskole. Byrådet anmeldte hendelsen, men saken ble henlagt av politiet. På Sommerlyst ungdomsskole var det ifølge Hansen ingen tvil blant kollegiet om hvem som hadde plantet båndopptakeren.

– Jeg fant båndopptakeren, og etter å ha hørt hva som var tatt opp leverte jeg det umiddelbart til rektor ved skolen. Opptaket inneholdt grov baksnakking av meg, og en innrømmelse fra kolleger om at de hadde sabotert undervisningen min, sier Hansen.

Båndopptaket gjorde situasjonen verre, og Hansen forteller at hun opplevde stadige gjengjeldelser fra ledelsen og kolleger.

– Blant annet ble jeg utpekt som syndebukk, noe som førte til omfattende gjengjeldelser som kjefting, trusler og utfrysing, sier hun.

Hansen understreker at hun har hatt gode kolleger ved ungdomsskolen, som holdt henne informert og som snakket med henne.

– Flere tok kontakt og sa at de måtte «ligge lavt» og ikke kunne støtte meg åpenlyst fordi de var redde for konsekvensene.

Dette mener Rita Esperø Hansens fastlege: - Hun blir ikke tatt på alvor

Tilbake på skolen

Høsten 2012 var det igjen på tide å komme tilbake til skolen, og Hansen hadde ikke hørt om noen videre utvikling i saken om båndopptaket. Hun hadde før sommeren bedt om å få bytte alderstrinn i alle fag, slik at hun ikke behøvde å samarbeide og holde kontakt med dem som mobbet henne. Det fikk hun ikke.

I november 2012 ble hun hundre prosent sykemeldt fra jobben.

På nyåret var hun hos fastlege Trond Hafstad. Hun la fram båndopptaket, og etter å ha lyttet til det kontaktet fastlegen Arbeidstilsynet.

Ikke gjort nok

Da ble det fortgang i saken, Arbeidstilsynet uttalte at «Tromsø kommune som arbeidsgiver ikke har gjort nok for å løse saken, og at det for alle parters skyld (...) for lengst skulle vært iverksatt nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å ordne opp». Arbeidstilsynet påla Tromsø kommune å «iverksette aktiviteter for å avdekke og rette opp det som innvirker negativt på Rita Esperø Hansens psykiske helse og velferd slik at hun får en arbeidssituasjon som hun opplever som forsvarlig». Det ble bestemt at det skulle benyttes ekstern sakkyndig bistand i arbeidet med å etterkomme pålegget. Det ble understreket at begge parter skulle ha tillit og gi aksept til den eksterne bidragsyteren.

Advokat Toril Wik er sterkt kritisk til kommunens håndtering av saken, og mener de bryter med lovverket. Les hennes kommentar til saken her.

Ingen tillit

Slik skulle det derimot ikke gå. Firmaet «Samspill og harmoni» ble innhentet, men Hansen hadde ikke vært i kontakt med firmaet før de ble satt på saken. Det ble senere avholdt et møte mellom Hansen, hennes advokat og firmaet, men Hansen hadde ikke tillit til firmaet, og mener derfor at hun ikke hun ble hensyntatt i prosessen. Blant annet ville firmaet at Hansen skulle stille opp på et oppstartsmøte på Sommerlyst ungdomsskole.

– Dette er det jeg vil kalle en høyst kritikkverdig tilnærming til en slik sak, og jeg var verken fysisk eller psykisk kapabel til å stille opp uten manglende tilrettelegging, sier Hansen.

Hun mener at rapporten som ble fremlagt av selskapet som skulle granske saken ikke holder vann.

– Rapporten beskriver det generelle miljøet, men går ikke inn på varslinger som er det grunnleggende i saken, mener Hansen.

– Vi leser daglig om mobbing blant barn og unge og det stilles spørsmål til økningen i saker til tross for økte ressurser i arbeid mot mobbing. For å få bukt med dette tror jeg vi må rette søkelyset mot oss voksne og ikke minst legge til rette for gode og trygge varslingsforhold, sier Hansen.

Ifølge Hansen ikke vært noen utvikling i saken, og hun er fortsatt sykemeldt.

PLIKT: Rita mener hun hadde plikt til å varsle om mobbingen.