Som kjent skal alt restavfall fra husholdningskunder i Tromsø kastes i vrengte handleposer fra butikkene – poser som neste år vil bli langt dyrere på grunn av den mye omtalte ”poseavgiften”. Fra 15. mars skal nemlig finansminister Siv Jensen kreve inn 1,50 øre for hver plast- eller papirposer du kjøper i butikken, for slik å kunne finansiere lettelser i formuesskatten på rundt tre milliarder kroner.
Tre ganger mer
Dyrere poser vil etter all sannsynlighet føre til færre plastposer fra butikkene i omløp, noe som ifølge flere av landets søppelsjefer kan få konsekvenser for renovasjonen. Frykten er at restavfallet vil bli dårligere eller mangelfullt emballert og i verste fall ødelegge sorteringssystemene.
I Tromsø har administrerende direktør Bård Jørgensen i Remiks liten tro på at den omstridte poseavgiften vil føre til at innbyggerne slutter å kaste restavfallet slik de skal.
– Hvis man legger dagligvarekjedenes tall til grunn, så kjøper hver innbygger i dag rundt fire nye plastposer i uka. Dette er i tilfellet rundt tre ganger så mange plastposer som nødvendig for å dekke husstandene i Tromsøs behov til restavfall, påpeker Jørgensen.
Kan dele ut
Selv om han ikke anser plastposesalget i Norden som et stort miljøproblem, mener han en posereduksjon utelukkende vil være et miljømessig gode.
– Vi har mye å gå på før vi eventuelt kommer i en situasjon der tromsøfolk mangler handleposer til restavfallet sitt. Og om det likevel skulle bli tilfellet, får vi heller gjøre restavfallsposer tilgjengelig – på linje med posene vi deler ut til andre typer avfall, sier Remiks-direktør Bård Jørgensen.
Han påpeker at utdeling av nye typer poser i stor skala i ytterste konsekvens vil medføre økning av renovasjonsgebyret.
