1 / 1

Er du en ulv eller en sjiraff?

Vi har alle både en ulv og en sjiraff i oss. Når du snakker ulvespråk trapper du opp konflikter, mens sjiraffspråk sikrer god dialog og kommunikasjon.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Hvordan vi bruker språket og formen har stor betydning. Måten vi snakker med hverandre som kollega har avgjørende innvirkning på våre relasjoner og samarbeid på arbeidsplassen. Hvordan leder kommuniserer med sine medarbeidere har stor betydning i forhold til samhandlingen med sine medarbeidere. Ulvespråk og sjiraffspråk refererer til to forskjellige typer adferd:

Ulveadferd: Ulven er fokusert på feil og mangler hos den andre som kollega. Ulven kan lett skape frykt, skyldfølelse eller skam hos kollega. Grunnen er at ulven er kritisk, angriper, anklager og bedømmer den andre som person.

Sjiraffadferd: Sjiraffen er opptatt av hva kollega tenker og føler, og ønsker å jobbe sammen for å bidra til å skape en konstruktiv kommunikasjon og samarbeid. Sjiraffen vet at det finnes flere «sannheter», og at det er mer nyansert enn riktig og galt.

Her er 7 trinn fra ulvespråk til sjiraffspråk:

• Fra «du-språk» til «jeg-språk»:

«Du-språket» definerer ulven. Den andre forteller hvordan andre har det. For eksempel: «Du er i dårlig humør i dag». Når andre sier hvordan vi har det, vil vi nesten alltid svare med motstand og ikke like dette.

Som sjiraff kan du si: «Jeg har lagt merke til at du ikke svarer når jeg snakker til deg. Det gjør meg tvil hva du tenker?»

Her kan vi holde oss i vår egen banehalvdel og gi den andre en mulighet til å svare uten å bli avslørt som falsk. Så lenge du er på egen banehalvdel, er det mye du kan si til andre. Men du må ta ansvar for at det er du som føler, tenker eller mener, og at det ikke er «sannheten» for den andre.

• Fra avbryter til å lytte:

Mennesker har en grunnleggende behov for å bli sett, hørt og forstått. Det er frustrerende å hele tiden bli avbrutt. Lytt til den andre har snakket ferdig og tenk over hva du har hørt, før du sier din mening. Dette krever bevissthet, da det er lett å bare fokusere på hva men selv tenker og mener. Når opplevde du at kollega eller leder lyttet til det du sa? Hvordan opplevdes det?

• Fra likegyldig til interessert:

I tråd med ovennevnte, viser du interesse for dine kolleger ved å lytte og stille spørsmål og kommunisere det du hører. Ikke lat som du er interessert hvis du ikke har tid eller ikke ønsker en samtale nå. Kroppsspråk i form av mangel på øyekontakt, eller annen fraværende oppførsel avslører du at du ikke lytter og ikke er interessert. Hvis du ikke har tid, gi beskjed om dette og si når du kan være tilgjengelig. Enkle måter å vise interesse for en kollega er små nikk, øyekontakt og smil for å understreke at du er interessert i hva din kollega forteller.

• Fra ledende spørsmål til åpne spørsmål:

Ledende spørsmål er spørsmål der du er på jakt etter et bestemt svar, som bekrefter egen oppfatning av en situasjon. For eksempel: «Synes du også at møtet var altfor langt og kjedelig?». Det kan enkelte ganger være vanskelig å si seg uenig, da vi som mennesker vanligvis har en preferanse for konsensus. Ledende spørsmål kan gjøre at vi unnlater å si vår menig. Vi vil kjenne på et ubehag for å ha undertrykt egen mening, eller unnlate å si hva vi mener. Derfor bør du i stedet stille åpne spørsmål som undersøker og utforsker situasjonen. «Hvordan opplevde du møtet?»

• Fra anklage til å si hva du trenger eller ønsker:

Anklager og beskyldninger fører sjelden til likeverdig og konstruktiv dialog. Det er ofte det motsatte som skjer, vi blir på defensiven, vil forsvare oss og forklare. Hvis du ønsker endringer hos en kollega, vær konkret på hva du trenger. For eksempel: «Jeg ønsker at du kommer presis til våre møter, for å få din vurdering av saker vi diskuterer». Kollegaen vil sannsynligvis ta til seg tilbakemeldingen, uten å føle behov for å forsvare seg. Det er særlig i krevende situasjoner at det er lurt å vektlegge hva man ønsker eller har behov for.

• Fra fokus på fortid til nåtid og fremtid:

Hvis du eller din kollega kommuniserer med begrepene «du gjør alltid» og «bestandig» skaper det definitivt motstand og dårlig humør. Generaliserte ord som ”alltid” kan byttes ut med ”noen ganger”.

Vi kan lære av erfaring, men det bringer oss ikke videre ved å forbli i en diskusjon om fortid. Ha heller fokus på hva som må til nå eller hva jeg ønsker skal skje i fremtiden, og ta ansvar for å uttrykke det.

• Fra fokus på ”person” til fokus på ”problem”:

Det er konfliktopptrappende når kolleger ”angriper” person fremfor hva som er problemet. Det er viktig å skille person og sak. Med sjiraffadferd vil man å få oversikt og sette søkelyset på problemet og ikke fokusere på personen. Hvis for eksempel en kollega har en adferd der vedkommende ikke gjør sine arbeidsoppgaver til avtalt tid. Kan man spørre hva som må til for at jobben gjennomføres til rett tid?. Du kan også undersøke at man trenger at arbeidsoppgavene gjennomføres til avtalt tid for å gjennomføre din egen jobb. Dette fremfor å anklage den andre for å være lite effektiv eller lat som går på person.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: