– Meningsmålingene viste at flertallet i Nord-Norge var negative til EU-medlemskap. Til og med Gro Harlem Brundtland kom opp til Tromsø for å prøve å tale ja-folkets sak. Det var nok mye på grunn av fiskerinæringa og frykten for å miste råderetten over ressursene som gjorde at flere sa nei, sier Ivan Kristoffersen.

Han var sjefredaktør i Nordlys i 1994 og skrev blant annet en leder i avisen som skulle vise seg å legge grunnlaget for det klare nei-flertallet i Nord-Norge.

Økonomisk nedtur

– Hele Norges presse var for EU, mens vi var en av få som gikk mot. I lederen kunne vi ikke anbefale å gå inn i unionen og dette fikk gjennomslagskraft, sier Kristoffersen.

– Kan du stå for det du skrev den gangen?

– Ja, det kan jeg. Jeg mener jeg fikk rett når det gjelder EU, som i dag er en økonomisk nedtur. EU og EU-landene er preget av stor arbeidsledighet som følger av en feilslått økonomisk politikk. EU er inne i en krise, og de som stemte nei fikk langt på vei rett.

Kristoffersen mener imidlertid at EØS-avtalen er et tankekors for det norske folk.

– Vi vant EU-kampen, men tapte EU-saken. Vi fikk EØS-avtalen som gjør at vi har måttet godta mange avgjørelser vedtatt i unionen. Vi har fått avtalen i retur som et stort demokratisk problem, sier han.

Lederen i Europabevegelsen i Tromsø, Andreas Hoff Bakke, er klar på at det norske folk ikke valgte riktig for 20 år siden.a

– Vi tapte krigen, men vi har vunnet hvert slag siden, sier han.

JA TIL EU: Politisk rådgiver for Høyre, Peter Reinholdtsen, var blant de rundt 40 personene som jobbet for EU-medlemskap i 1994. Foto: Tromsø kommune
STØRRE MOTSTAND: Ivan Kristoffersen mener Norge ikke vil gå inn i EU i overskuelig fremtid på bakgrunn av at motstanden i dag er større enn under folkeavstemningen i 1994. Foto: Ronald Johansen