Mandag ettermiddag var det fullt av reisende som skulle med hurtigbåten. Blant dem var 87 år gamle Kristian Corneliussen og hans datter Ellen-Marie Arnesen. Hun hadde bedt han gå i forveien, så hun visste hvor han var.

– Plutselig ser jeg at han forsvinner i havet, forteller Arnesen, tydelig berørt.

Hoppet etter

På hurtigbåtkaia var også Karl-Erik Iversen, som fulgte sin mor til båten. Han hørte to høye kvinneskrik og så at en mann hadde falt i sjøen. Iversen ga ytterjakke, mobil og lommebok til moren og kastet seg ut i havet.

– Jeg handlet bare på instinkt, sier han beskjedent om sin egen heltedåd.

Corneliussen forteller selv om hva som skjedde da han falt i havet.

– Jeg var en av dem som gikk først og skulle på båten, men plutselig så forsvant beina rett under meg. Borte var jeg, og så kjente jeg et forferdelig smell i hodet. Jeg kom meg opp så jeg fikk hodet over vannet og klarte å holde meg i noe, men så var jeg på tur nedover igjen.

Da Corneliussen var på vei under vann, fikk Iversen løftet tak i han og dyttet han inn mot kaia hvor 87-åringen ble løftet opp av folk på land.

– Jeg besvimte nok, for det neste jeg husker etter at jeg var på vei under vann igjen, var at jeg kom meg opp på land.

– Han berget pappa

iTromsø ble med da Kristian Corneliussen fikk møte sin redningsmann hjemme i stua.

– Dette er en fantastisk mann. Å bare hive seg selv uti på den måten... det går ikke an å glemme sånt. Jeg klarer ikke takke nok, sier han med tårer i øynene.

Han tør ikke tenke på hva som kunne blitt utfallet om ikke Iversen hadde vært så snarrådig og kastet seg ut i vannet.

– Jeg hadde ikke klart å holde meg lenge i vannet, jeg var jo på vei ned igjen da han fikk tak i meg.

Hjemme i stua er også 87-åringens datter, Ellen-Marie Arnesen. Hun var rask med å få meg seg navnet på farens redningsmann.

– Jeg er så glad for at jeg fikk tak i navnet hans. Han berget pappa og jeg kan ikke få takket han nok, forteller hun, og ser bort på Karl-Erik Iversen.

Han er glad for å se at det gikk bra med mannen.

– Det er godt å se at du er i så god form og at det gikk så bra, sier han, og forteller at han har fått mange tilbakemeldinger fra både kjente og ukjente etter heltedåden.

– Det er sjelden jeg tyr til tårene, men nå er det ikke til å unngå, svarer Corneliussen takknemlig.

Sydd i hodet

Både han, datteren og helten er glade for at han ikke fikk verre skader.

– Tenk at han skulle komme fra dette med bare tre sting i hodet og en liten forkjølelse. Det er takket være Karl-Eriks uendelig gode innsats, takker Arnesen.

Både far og datter vil også rose sykehuspersonellet for mottakelsen de fikk på UNN.

– I ambulansen var det en flott søster som tok godt vare på meg og gjorde mange undersøkelser. Da vi kom på sykehuset ble vi tatt imot av mange folk som gjorde jobben sin raskt og godt. Det var veldig profesjonelt og jeg er veldig takknemlig, sier Corneliussen.

Nå tar han det hele med godt humør og latteren sitter løst i stua. Tirsdag ettermiddag reiser han med hurtigbåten for å feire nyttår i Harstad med datteren.

– Ja, vi skal være forsiktige nå. Vi har blitt enige om at det er nok ekstremsport og isbading for pappa nå, han er for gammel til det, sier Arnesen og ler.

GODT Å MØTES: Dagen etter at Kristian Corneliussen falt i havet, fikk han møte sin redningsmann Karl-Erik Iversen (21). Her sammen med sin datter Ellen-Marie Arnesen. De er begge svært takknemlige for den unge mannens snarrådige reaksjon. – Han handlet raskt og resolutt i en situasjon hvor det handlet om menneskeliv. Han er en helt, sier Corneliussen, som kom fra fallet med lettere skader.