Kristine Larsen, som er regionleder Handel og Kontor i Nord-Norge, kaller fredagen, da regjeringen la fram forslag om søndagsåpne butikker «den dagen jeg har fryktet lenge».

I et debattinnlegg i iTromsø sier Larsen at det forslaget, hvis det blir vedtatt, kommer til å få alvorlige konsekvenser.

- Det dette i realiteten betyr er at de 380.000 som jobber i denne næringen må belage seg på å jobbe på søndagene om regjeringen får gjennomslag, sier hun.

Annenhver søndag

Regionlederen viser til at de fleste som jobber i denne bransjen allerede har mye helgejobbing.

- De fleste som jobber i varehandelen jobber allerede annen hver uke tidlig/ sent og hver annen lørdag. Sammenligner man denne bransjen med andre bransjer, så jobber ansatte i varehandelen allerede oftere i helgene en andre. De som jobber i andre bransjer enn varehandelen har gjerne jobb hver tredje eller hver fjerde helg, sier Larsen.

Les hele debattinnlegget her!

Hun utdyper overfor iTromsø:

- Når arbeids- og sosialminister Robert Eriksson snakker om at ingen skal jobbe mer enn 26 søndager i året, så høres det så sminket ut. Men det er altså halvparten av alle søndagene. Det betyr at mange får helga midt i uka og jobb annenhver søndag, sier Larsen.

Valgfrihet

- De som ønsker søndagsåpne butikker er opptatt av valgfrihet. Er ikke det viktig for deg?

- Jeg ser at arbeids- og sosialministeren snakker om at det blir så mye valgfrihet. Jeg blir forbannet og regelrett kvalm når jeg hører det. Jeg har vært butikksjef og assisterende varehussjef og det er ikke snakk om noen valgfrihet for arbeidstakerne. Arbeidstiden er ikke noe arbeidstakerne bestemmer selv, sier Larsen.

Helt idiotisk

Regjeringens samarbeidsparti Venstre har gått inn for at kommunene selv skal få velge om de vil ha søndagsåpne butikker. Venstre-byråd i Tromsø, Jonas Stein, mener Tromsø kommune bør gå inn for søndagsåpne butikker - selv om han møter motbør i lokalpartiet.

- Stein mener at dette er en ypperlig mulighet for studenter og skoleelever til å tjene mer penger. Er du ikke enig?

- Nei. Det er helt idiotisk å basere seg på studenter og skoleelever. Butikkene får en ekstra dag å holde åpent, men kommer ikke til å få mer penger å bruke på lønn. Den fordeles på den arbeidsstokken du har, men på andre arbeidstider enn man er vant til. Du og jeg kommer ikke til å handle mer melk eller brød fordi det er åpent på søndagene, sier Larsen.

Hun mener at bransjen heller bør strebe mot flere fulltidsansatte.

- Det er de som jobber fast og som holder på med dette hver dag i 40 år til de går av med pensjon, som må ivaretas. Og det er bare et tidsspørsmål før andre yrkesgrupper også blir involvert. Da tenker jeg blant annet på vektere, renholdere, transportansatte og bakeriansatte. Og når kommer kravet om døgnåpne barnehager og SFO? De som skal jobbe søndager har jo barn, sier Larsen.

NHO: - Blir for dyrt

Også arbeidgiverorganisasjonen NHO er imot forslaget fra regjeringen. Fungerende regiondirektør i NHO Troms og Svalbard, Ann-Kristin Edvardsen, sier at de ikke ønsker søndagsåpne butikker.

- Nei, vi ønsker ikke forslaget gjennomført. Det er ikke lønnsomt å holde søndagsåpent. Hadde man bodd i en metropol som Paris, så hadde det kanskje vært det. Men her koster det mer enn det smaker, sier Edvardsen.

Hun konstaterer at arbeidsgiverorganisasjonen er enige med arbeidstakerorganisasjonen Handel og Kontor.

- Her står vi sammen, ja. Det kan være lønnsomt noen ganger. Så håper vi at vi blir hørt og at man bruker fornuft i denne saken.

Kristine Larsen i Handel og Kontor tror ikke at Venstre får gjennomslag for at kommunene skal bestemme.

- Nei, det er bare tull å tro det. Dette kommer til å bli en nasjonal lov hvis det blir vedtatt.

Slik svarer departementet

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson svarer gjennom sin statssekretær Kristian Dahlberg Hauge følgende på påstandene fra Kristine Larsen:

Om at arbeidstakere må belage seg på å jobbe 26 søndager i året:

"Det er naturlig at dersom flere butikker velger å ha åpent på søndager, vil dette innebære at flere vil ha arbeidstid på søndag. Begrensningene på hvor mye den enkelte har lov til å arbeide på søndag endres derimot  ikke. Ingen kan arbeide mer enn halvparten av alle søn- eller helgedager i løpet av et år, verken etter nye eller gamle regler.Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven åpner for at arbeidsgiver og den ansatte kan avtale en annen fordeling av søndagsarbeid enn i dag. Hvor mange søndager den enkelte faktisk arbeider innenfor disse rammene avhenger blant annet av arbeidsavtalen og virksomhetens arbeidstidsordning".

Om at regjeringen ikke har brydd seg om hva partene i arbeidslivet ønsker:Regjeringen  har jevnlig kontakt med partene i arbeidslivet, og er opptatt av en god dialog. Vi hører alltid hva arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjonene har å si, men det betyr ikke at vi alltid er enige.

Om at arbeidstakerne får enda mindre valgfrihet:I varehandelen, som i alle andre bransjer, er arbeidstidsordningen noe som delvis fastsettes av arbeidsgiver, og delvis i avtaler med ansatte og tillitsvalgte innenfor de rammene som finnes i arbeidsmiljøloven, og ofte i  tariffavtaler.

I forslag til endringer i arbeidsmiljøloven gir vi økte muligheter for å inngå avtaler både individuelt og lokalt med tillitsvalgte, sammenlignet med de reglene som gjelder i dag. Samtidig beholder vi ytterrammene. Vi mener det gir gode muligheter for at det i de enkelte virksomhetene kan avtales gode og fleksible ordninger som passer både virksomhetens og den ansattes behov og ønsker.