Mohamed Jabaly kom til Tromsø på besøksvisum i høst da han ble invitert til Norge for å snakke om situasjonen i Gaza.
NN+ overbeviser igjen
Under krigen mellom Israel og Gaza i fjor sommer fulgte regissøren et ambulanseteam i 51 dager mens krigen pågikk.
– Jeg fulgte dem overalt og kameraet ble øynene mine. Det jeg så var grusomt og vi var vitne til så mange massakrer. Bombene falt og det var blod og døde kropper rundt meg, forteller regissøren til iTromsø.
Kan bli sendt ut
Da han kom til Tromsø i høst hadde han med seg filmmaterialet. Bare fire dager etter at han reiste ut av Gaza ble grenseovergangen til Egypt stengt. Siden da har han ikke kunnet reise hjem og ved hjelp av Hermann Greuel ved Filmveksthuset Tvibit fikk han redigert filmen i Tromsø.
På søndag har han vært i Norge i 90 dager og dermed utgår visumet hans og han kan bli sendt ut. Men å komme seg tilbake til Gaza er nærmest umulig.
– Situasjonen er helt fastlåst. For å komme seg til grensen ved Gaza må han fly til Kairo via Frankfurt. Men grenseovergangen fra Egypt er stengt, på lik linje med grenseovergangen i Israel. Når han skal bytte fly i Frankfurt vil de ikke slippe han om bord fordi de vet at han ikke kommer seg over grensa. Og i Kairo får han ikke visum fordi ingen menn under 40 år får det i Egypt. Skulle han likevel komme seg til Kairo vil han bli sittende i et oppholdssenter på flyplassen uten mulighet til å bevege seg utenfor. Der kan han bli sittende i dager, uker og kanskje måneder på egen hånd. Det umuliggjør situasjonen for han, forteller Greuel.
Vil reise hjem
Nå søker de om nytt visum gjennom UDI for at Jabaly skal kunne jobbe med et nytt filmprosjekt om Gaza fra Norge.
– Men akkurat nå vet vi ikke hva som vil skje. Det er veldig komplisert, spesielt for Mohamed som har et ønske om å dra tilbake, sier Greuel.
Tromsøgutt debuterer i spillefilm
– Jeg føler at Tromsø og folkene her har blitt som en familie og mitt andre hjem. Men hele livet mitt er i Gaza og jeg vil reise hjem. Jeg savner hjemstedet og familien min til tross for at det ikke er enkelt å leve der, forteller regissøren.
Løp for å overleve
Under opptakene til dokumentaren kommer regissøren tett på ambulanseteamet og menneskene som berøres av krigen.
– Jeg løp etter de mens de hentet sårede og i noen situasjoner var det så ille at jeg måtte jeg legge fra meg utstyret og hjelpe dem. Det verste var da vi selv opplevde å bli angrepet, forteller Jabaly åpenhjertet.
Gilbert snakket om halshuggede barn på Al-jazeera
– Vi fikk melding om et bombeangrep, men at ingen var skadet, Vi ville sjekke området likevel og i neste øyeblikk hører vi en rakett som treffer bygningen. Eksplosjonen fyller luften med stein og materialer som treffer oss i det vi løper i sikkerhet. Jeg følte ikke så mye akkurat der og da, jeg bare løp for å overleve, sier Jabaly som omtaler denne natten som den verste, hvor blant annet sjåføren i ambulansen ble skadet.
– Under slike angrep er det én ting som er verre enn blod, nemlig tårene og skrikene til de som rammes. Å se folk forlate husene sine mens de gråter av frustrasjon var det som sjokkerte meg mest, sier Jabaly som håper den sterke dokumentaren vil gi større forståelse av situasjonen i Gaza.