NORDLYSFESTIVALEN: Sibelius skrev nesten ikke soloverk for cello. Men den finske cellisten Jussi Makkonen (født 1979) innså hvordan melankolien, lengselen, intensiteten og det mytiske i Sibelius’ musikalske verden kunne ivaretas av dette instrumentet. Dermed satte han i gang arbeidet med å få omskrevet og arrangert Sibelius for cello. Noe har han gjort selv. noe i samarbeid med andre.
Dette har gitt ham stor oppmerksomhet hjemme i Finland, og nå gjester han Norge og Nordlysfestivalen for første med denne musikken for cello og klaver. Og han fortjener stor oppmerksomhet her også.
Som skreddersydd
Celloen er som skreddersydd for Sibelius’ musikk, og Jussi Makkonen er en stor musiker med utsøkt teknikk og en flott tone i sitt instrument, Han kom i domkirka med nydelige versjoner og tolkninger som tok publikum med i ei rundreise i Sibelius’ musikalske univers som jeg oppfatter som et direkte uttrykk for den finske folkesjela.
Her hører vi nærheten til naturen, inspirasjon fra folkediktning og folkemusikk og også en frihetslengsel og kamp for å bevare den finske egenarten og kulturen som var under sterkt press under unionen med Russland. Noe av musikken vi får høre, som «Karelia Suite» er også inspirert av folkemusikk han hørte på ei reise i den delen av Karelia som i dag er russisk område.
Flotte arrangement
Arrangementene er gode og spennende. Klaveret får langt større plass i musikken enn å bare være et akkompagnementsinstrument for celloen som soloinstrument. Ofte oppfattes de to instrumentene som likeverdige, og det bidrar til fin variasjon og større nyanser i musikken.
Jeg liker også pianisten Nazig Azezians spill som med en mykhet i klangen står så fint til celloens sensualitet, spesielt i de rolige stykkene eller satsene, men som også kan briljere med virtuositet og ekspressivitet i de mer dramatiske partiene av konserten.
«Finlandia»
Mukkonen og Azezian gir konsertprogrammet i Tromsø domkirke en verdig avslutning med «Finlandia», komponert i 1899. Finland er fortsatt en del av Russland. Tsaren strammer grepet med en integreringsprosess med mål å innlemme Finland helt i Russland. Den finske kulturen og språket er trua.
Sibelius svarer med et verk han risikerte livet for, et verk så fult av vakker melodiøsitet, drama og sterke følelser, og som skulle komme til å bli det store internasjonale gjennombruddet for Sibelius.
Framtidas musikere
Før konserten i domkirka hadde allerede Konsen Kammerorkester gitt sine tolkninger av Sibelius. På programmet sto både originalkomposisjoner for strykeorkester og musikk omarrangert for dette formatet, blant anna av strykeorkesterets leder Atle Sponberg. I tillegg fikk publikum høre sanger for sopran og klaver.
Orkesteret leverer på sitt beste musikk av fin kvalitet, men klarer ikke helt å holde seg på toppnivå konserten igjennom. Best låter det i de rolige stykkene, og vi får høre flotte prestasjoner fra de to fiolinsolistene. Også konsertens to sopraner er lovende, men med ennå et stykke å gå. Dette var en konsert med framtidas musikere. Vi har tid til å vente.
