Roger-André Søraa leverte i høst sin masteroppgave ved NTNU med toppkarakter. Feltarbeidet har han gjennomført blant verdens største robotkonsumenter - japanerne.

Konkret handler oppgaven om hvordan vi designer og tar i bruk teknologi avhengig av kulturen vi er en del av. Måten vi forholder oss til roboter på er veldig kulturbetinget, sier Søraa.

I Japan satser de tungt på forskning og industri, og utdanner til og med egne forskningskommunikatører som skal forklare hvordan ulike roboter fungerer.

– De er vokst opp med roboter i tegneserier og filmer, og har et veldig naturlig forhold til dem. Deres roboter er ofte snillere enn Hollywoodrobotene vi er vant til, sier Søraa.

LE SOGSÅ: Mer teknologi i eldreomsorgen

Koser med roboten

Han har blant annet møtt roboten "Telenoid", som kan brukes til å kommunisere via Skype. Besteforeldre kan holde roboten og kose med den, mens de fører en samtale med barnebarna som styrer roboten fra et helt annet sted.

– Poenget med den er at den skal kunne representere hvem som helst, uten å ligne på noen, forklarer han.

Roboten har menneskelige trekk, men i vesten vil mange kanskje synes den har vært litt uheldig med utseendet.

Vestlige mennesker synes ofte den er skummel, mens japanere er vant til å forholde seg til maskiner som er litt ubestemt. Det positive med den er at du kan få kommunisert kroppslig med noen som er langt unna, sier Søraa.

Løsninger

I Japan finnes det robotkafeer, roboter som selger produkter på kjøpesenter og mer praktiske utgaver vi også kjenner fra Norge. Forskning og utvikling av roboter er både en økonomisk og en politisk strategi i landet, som med en befolkningsnedgang på en million mennesker i året, trenger assistanse for å gå rundt.

– Noen av verdens største bedrifter arbeider mot dette markedet, og det er enorme økonomiske ressurser i det, sier Søraa.

I oppgaven konkluderer han med at man ikke bare kan bygge roboter og forvente at de blir tatt i bruk, men at man må se på den kulturelle konteksten. Norge og Japan er i denne sammenhengen svært ulike land.

Norge står også overfor en eldrebølge, og roboter kan være et supplement for å finne løsninger. Men her henger vi nok litt etter i utviklingen - mer forskning er tiltrengt, og det er en debatt vi må ta, sier doktorgradstipendiaten.

Verdensledende

NTNU-direktør Ingerid Schjølberg sier bruk av robotteknologi er en pågående debatt i Norge. Få kommersielle løsninger er tatt i bruk, men det finnes noen.

– De to kommersielle løsningene vi i hovedsak bruker i Norge, er støvsugerroboter og kosedyret "Paro", som brukes i demensomsorgen. Det arbeides mye med nye løsninger, men det tar tid, sier Schjølberg.

Teknologien kan bli en viktig del av fremtidens eldreomsorg, og Schjølberg støtter tanken om at det trengs mer forskning på området.

– Men det er viktig å få frem at Norge faktisk er verdensledende på forskning på dette området. Vi har etablert Robotnor, som er et nasjonalt robotsenter i Trondheim, og helserobotikk er et satsingsområde der. Spesielt ute i kommunene er interessen for denne velferdsteknologi stor, og prøves stadig ut nye løsninger, sier hun.