Kari Krogstad (51) satte seg ettmål; hun skulle klare å gå opp trappen. Hun skulle klare å gå til nærmeste busstopp, eller være trygg nok til å kunne ta seg en dusj alene.

– I høst ble jeg lagt inn på sykehuset. Musklene hadde sviktet. Etter å ha vært innlagt på sykehuset i ti uker, var det tide på å dra hjem. Jeg ble tipset om prosjektet om hverdagsrehabilitering, og jeg er veldig glad for det den dag i dag, sier Krogstad.

Å mestre hverdagen

Nå sitter hun i hjemmet sitt. Hverdagsproblematikken ser ut til å ha løst seg i stor grad. Etter at hun kom hjem fra sykehuset var hun skeptisk til å møte hverdagen igjen. Men etter at hun fikk tilbud om hverdagsrehabiliteringen "Aktivitet og mestring", ble hun motivert til å bli fort frisk.

– 1. februar i fjor startet prosjektet om å skape en helsetjeneste ut fra brukernes behov for å få dem aktivt med i prosessen, og fremme deres selvstendighet og mestring, sier prosjektleder Tove Hauvan Løvli.

Læringsprogrammet «Aktivitet og mestring», utviklet av Helsekompetanse ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST), i samarbeid med Tromsø kommune, er allerede godt i gang. Målet er å styrke kunnskapene og holdningene til kommunens ansatte, slik at de kan møte brukere med behov for hverdagsrehabilitering i deres egne hjem.

– Bak prosjektet står et team bestående av én fysio-, og en ergoterapeut. En sykepleier og to hjemmetrenere. Det er de to enhetene i hjemmetjenesten i Tromsø på Nordøya og fra sentrum som får tilbud om kurset, sier Løvli.

Gode ressurser

I forrige uke startet kurset hvor 75 stykker fra hjemmetjenesten deltok.

– Også professor Tiller ved universitetet coachet oss med tanke på å få ut tilbudet til folk, og hvordan de ansatte i hjemmetjenesten kunne få til prosessene som en naturlig del av deres jobbhverdag, sier Løvli, som sammen med representant for utviklingssenter for hjemmetjenester i Troms, Elisabet Sausjord, prater med iTromsø om prosjektet.

– Dette er en helhetlig tenkning som jeg liker godt, og som betyr at vi i hjemmetjenesten kan bruke all kompetansen vi har, sier Sausjord, som selv har en halv stilling i hjemmetjenesten.

Målet er å skape en helsetjeneste ut fra brukernes behov.

– Det er også viktig at brukerne er aktivt er med i prosessen, slik at de føler mestring i hverdagen sin, legger Løvli til.

Et godt tilbud

Etter å kartlegge behovene og målene til pasientene, skal brukeren trenes opp i fire intensive uker. For dem som er brukere av hjemmetjenesten kan de også trenes opp etter endt periode.

– Når jeg selv satte mine mål for hva jeg ønsket å få til, var ett av dem å kunne gå opp trappa uten å ta pauser. Men da fikk jeg vite at det er bedre å ta pauser, enn å bli kortpustet og gå raskt. Slik veiledning hjalp meg gjennom prosessen. Også at det var en såpass tverrfaglig gruppe med mye kompetanse som kunne hjelpe meg tilbake i hverdagen igjen, sier bruker Krogstad.

– Dette er et pilotprosjekt for vår kommune. Dette er bare en liten del av en stor helhet og vi ser for oss at både nabokommuner og andre fylker fokuserer mer på hverdagsrehabilitering. Foreløpig har vi fått flere forespørsler fra andre kommuner om hvordan vi gjennomfører prosjektet her. Vi er veldig engasjerte og glade for dette tilbudet, sier Løvli.

Spent: Prosjektleder Elisabet Sausjord forteller at nabokommuner er inspirert og har spurt dem om hvordan de gjennomfører prosjektet i sin kommune.
Bra FOR HJEMMETJENESTEN: Elisabet Sausjord er glad for at hjemmetjenesten kan jobbe mer helhetlig i fremtiden.