Snøbyger og kraftig vind herjet på yttersiden, men inne i kirka sang alle «Ellinors vise» med Sverre Kjelsberg, Bente Reibo, Jan Arvid Johansen og Hanne Bjørklid som forsangere.
Det ble en rørende seremoni hvor ingen seter sto tomme og ingen øyekroker var tørre.
Den folkekjære skuespilleren, som gikk bort 24. januar, ble 65 år gammel 9. januar.
– Minnene lever
Odd Arild Eilertsen, Maryons tidligere ektemann og i den siste tiden gode venn, både spilte og talte foran ei fullsatt kirke.
– Det var så altfor tidlig at vår Maryon forlot oss. Hun forlot dette livet. Du hadde så mye mer du skulle gjøre. Takk for alt det du ga og det du har betydd for oss alle sammen. Minnene lever, det skal du vite. Hvil i fred dit du er dratt, kjæreste Maryon, talte Odd A. Eilertsen.
Han ble etterfulgt av deres sønn Nikolai Eilertsen som rørte en hel forsamling. Han fortalte at han hadde fått et brev like før Maryon døde. Til bisettelsen hadde han skrevet et svar som han leste opp i kirka.
– Vi hadde noe som ingen andre skjønte. Det var bare vi som skjønte det. Vårt rare liv sammen. Takk for alle turene, opplevelsene, støtten, minnene og all den gode maten jeg fikk. Spesielt takk for brevet jeg fikk. Jeg kommer til å savne deg.
Les minneord: - Ei viktig stemme er borte
En vegg er borte
Bisettelsen besto av mange musikalske innslag. Blant annet Marit Sandviks versjon av Joni Mitchells «River» og skuespiller Trude Øines nordnorske versjon av «Gracias a la Vida» av Violeta Parra.
– Æ vil takke livet. Som har gitt meg så mye. Det har gitt meg latter, det har gitt meg tåra, sånn at æ kan skille mellom gleden og smerten. De to som skape denne sangen, og denne sangen synges av oss alle. Og alle sanga er de samme sangan. Og alle sangan er de samme sangan, sang Øines.
Teatersjef ved Hålogaland Teater, Nina Wester, hyllet den avdøde skuespilleren ved å fortelle om kampene Maryon har kjempet for.
– Kjære Maryon. Kjære varme, rause, fine Maryon. Hvor skal vi begynne og hva skal vi gjøre? Hvor skal vi gå og hvilke ord skal vi bruke? Teateret står tomhendt tilbake etter at vi mista deg. Det er som om en av veggene på huset vårt har ramla ut. En del av sjela er borte. Og det var det du var. Du var sjela til Hålogaland Teater.
Blomsterhav
Prest, Leif Olav Bremer, måtte til slutt gi opp å lese alle blomsterhilsningene ved kista til Maryon. Han oppfordret alle til å ta en bukett med seg ned til Hålogaland Teater, hvor det ble holdt minnestund etter bisettelsen.
– Det er ikke så mange ord igjen nå. Resten er taushet ... Vi skal la ordene hvile og sceneteppe falle. Hvor går vi da? Da går man hjem og bare bærer tingene med seg for å finne ro slik at man kan sove. Vi skal også snart gå hjem og bære med oss alle disse ordene og kjærligheten, talte Bremer.
