Sørmeland ble voldtatt allerede som 3-åring av sin egen morfar i hjembygda Vesterålen.
Overgrepene fortsatte gjennom hele oppveksten på Sortland. Hun ble voldtatt av en annen voksen mann i tenårene og hennes egen far forgrep seg også på henne kontinuerlig.
Torsdag kveld fortalte hun sin sterke historie foran over 200 studenter tilknyttet helsefakultetene i Tromsø, som arrangerte møte der incest og seksuelle overgrep mot barn var temaet.
Johanne opplevde voldtekt. Nå vil hun hjelpe andre
– Jeg har slitt med å bli trodd og det har vært en lang kamp, men jeg har vært sterk og mitt viktigste budskap er at det ikke skal knyttes skam til temaet. Jeg håper at dere som skal jobbe i helsevesenet kan være den personen som tør å spørre, hvordan har du har det, egentlig. At dere tar tiden ser på kroppsspråket, mimikken og hører på ordene. Dere kan berge ett liv. Jeg var selv nære på å ta mitt eget liv. I dag er jeg veldig glad for at jeg ikke gjorde det, sier Vårin Sørmeland.
Ble ikke trodd
Sørmeland fortalte i detalj hvordan overgrepene hadde foregått. Hun vokste opp og trodde at dette var normalen.
Hun måtte ofte til legevakta, men der spurte de aldri hva som var skjedd.
– Det er viktig at barn og unge som dette skjer mot innser at det ikke er deres feil. De har ingenting å skamme seg over. Innser de det, har de kommet langt. De er uskyldige offer og bør kunne stå rakrygget. Jeg håper på mer åpenhet og forståelse, for dette er dessverre noe som skjer og vil skje, også i framtiden, sier 51-åringen fra Sortland.
Da hun i voksen alder skulle anmelde forholdet ble hun ikke trodd. Faren var tross alt en sentral figur i bygda med mange verv i diverse foreninger og idrettslag. «Du lyger, Vårin», sa politiet til ifølge henne, og hun ble skjøvet ut fra stasjonen.
Vondt ble til verre for Vårin. Morfaren forsøkte å forgripe seg på hennes to småsøksen også.
– Det stoppet ganske tidlig og var ikke like grovt. Det ble målet mitt å redde dem og det greide jeg heldigvis til slutt.
Stor økning i seksualsaker
På midten av 80-tallet ble faren og morfaren dømt for flere seksuelle overgrep mot flere barn. En stor lettelse fra Vårin, som var vitne i rettssaken.
Men problemene fortsatte. Selv om hun er gift i dag med samme mann gjennom 30 år (Kjartan) og har tre barn, holdt hun på å skyve sine egne barn fra seg på grunn av traumene hun hadde opplevd.
Hun trengte hjelp. Og fikk det til slutt gjennom psykiatrien og traumesenteret. Den den vonde tiden verken var eller er over.
I årevis har familien støtt Vårin Sørmeland vekk fra seg.
– De sa jeg hadde brakt skam på familien. Mange mener jeg burde ha tiet. Sånne ting kan man ikke tie i hjel. Derfor er jeg her i dag for å fortelle min historie, slik at andre skal slippe å oppleve det jeg har opplevd, sier hun.
Grepet
Over 200 studenter, de aller fleste tilknyttet MSO Tromsø (Medisinernes seksualopplysning Tromsø), var til stede på foredraget.
Mange hadde sterke reaksjoner på foredraget.
– Det er veldig bra å høre om slike erfaringer fra en som har gjennomgått det selv. Vi underviser en del på skoler og hun hadde en sterk historie og ga mange ideer til trekk man kan se etter og hvilke ord man bør bruke for å nå ut til unge som kan eller har opplevd noe lignende, sier Trym Thune Flygel.
Studentene sier de vil ta med seg mye de fikk av den sterke historien.
– Det er viktige at slike historier kommer fram i lyset. Når vi er ferdig utdannede helsepersonale, har vi et ansvar til å kunne plukke opp på slikt. Det var sterkt og samtidig inspirerende, sier Ingvild Skålnes Elverud.
I dag er Vårin Sørmeland i ferd med å nå ut til flere og flere.
Døren er også i ferd med å åpnes opp blant flere familiemedlemmer. I Tromsø ble hun kontaktet av familie, noe Vårin Sørmeland var så glad for.
Faren og moren skjøv hun aldri vekk likevel, selv om mye av familien ellers gjorde det. Hennes egne unger fikk også møte sin morfar, Vårins far, flere ganger etter han var ute av fengsel.
– Han hadde faktisk gode sider også, når han ikke forgrep seg. Jeg ville de skulle møte han selv på grunn av det han hadde gjort mot meg, men det krevde mye og jeg lot de aldri være alene med han, sier Vårin Sørmeland.