Fredag ettermiddag hadde Tromsø kommune og Husbanken et ledermøte der de evaluerte partnerskapet i perioden 2010-2014.

Byråd for helse- og omsorg i Tromsø kommune, Kristoffer Kanestrøm, er meget godt fornøyd med det man i samarbeid har fått til.

– I startlån har det blitt gitt 537,4 millioner som har ført til 576 boligkjøp for vanskeligstilte. Det er over en halv milliard kroner og veldig bra, sier Kanestrøm.

– Det er til de som har økonomiske vanskeligheter og faller litt utenom det generelle boligmarkedet, forklarer Roar Stangnes, enhetsleder for boligkontoret.

Sammen har kommunen og Husbanken utviklet en boligplanpolitikk for byens vanskeligstilte for perioden 2015-2019.

– Behovet for boliger til de vanskeligstilte er en stor utfordring. Vi har anslått og satt som mål å bygge 440 nye boliger innen 2019, sier Kanestrøm.

33 millioner årlig

Både kommunen og Husbanken føler allerede at de er i forkant i og med at 132 millioner kroner allerede er avsatt for den kommende perioden.

– Nå skal boligplanen ut på høring. Det er en sterk og god plan, så det vil overraske meg om den ikke går igjennom, sier Snorre Sundquist, regiondirektør i Husbanken.

Det vil si at det allerede er 33 millioner kroner årlig til prosjekter.

– Det viktigste er at uansett om det mot formodning skulle bli et politisk regimeskifte, så skal det være en bred politisk enighet og forankring for denne planen, slik at den får gå videre, sier Kanestrøm.

Sundquist roser Byrådet for langsiktig tenkning og det gode samarbeidet som har vært de sister årene.

– Ad Hoc-løsninger blir veldig dyrt, så det lønner seg å tenke på sikt. Denne planen er vi godt fornøyd med, selv om det alltid vil være ting kommunen kan bli enda bedre på, sier han.

Integrering

Byrådet og Husbanken er enige om at det viktige nå er å få de vanskeligstilte integrert i resten av samfunnet.

– Vi skal ikke ha 200 boliger en plass, understreker Kanestrøm.

Byråd for byutvikling, Britt Hege Alvarstein, peker på det de kaller for vellykket integrering.

– Teaterkvartalet er et godt eksempel der kommunen syv funksjonshemmede kjøpte leilighet og kommunen kjøpte en åttende bolig som fungerer som en tjenestebase for de syv. Det er bred politisk enhet på tvers av partigrensene på at man ikke skal ha en plass slik Nedre Håpet var i sin tid, sier Alvarstein.

– I boligtrinn to er det seks til funksjonshemmede som er i ferd med å kjøpe seg inn, så det viser at politikken fungerer, sier Stangnes.

28 boenheter

I tilskudd til etablering er det blitt innvilget 22 millioner, som har ført til 71 boligkjøp. I tilpassing, for eksempel til eldre og funksjonshemmede, har det blitt gitt 7,5 millioner kroner, mens det i bostøtte har blitt gitt 244,8 millioner kroner, mens 7 millioner har blitt gitt i tilskudd til 28 boenheter.

– I tillegg har det blitt gitt kompetansetilskudd på boligsosiale prosjekter, som har ført til en betydelig kompetansebygging i forhold til å drive en god boligsosialpolitikk, sier Kanestrøm.

Fast tjeneste

Selv om økonomi spiller en viktig rolle, har kommunen også bestemt seg for å videreføre en prosjektstilling for bistandsprosjektet de har som heter «Fra eie til leie».

– Vi har bistått 31 husstander med hele boligkjøpsprosessen for vanskeligstilte. Det har vært veldig vellykket og vi er veldig glad for at dette nå blir en permanent ordning fra mai, sier Stangnes.