– Det har vært to tunge dager nå. Jeg har tilbrakt mye tid med Per i to år nå, og kommet veldig nært han. Det er selvfølgelig et stort tomrom nå, sier Mortensen torsdag.

Sommeren 2013 begynte arbeidet med dokumentarfilmen «Parkert», som Mortensen presenterte plakaten til under filmfestivalen i januar.

– Jeg sitter hver dag og går igjennom materiale til filmen, og det føles selvfølgelig vemodig nå, legger Mortensen til.

– Preventiv

Mortensen opplevde at Per Andreassen selv syntes det var fint å få livet sitt festet til film.

Det uttalte også Andreassen da iTromsø intervjuet han i forbindelse med filmen i februar i fjor.

«Det er spesielt fint hvis ungdom ser filmen og får høre om min skjebne. Jeg synes det er viktig å belyse det som har med sosiale problemer og narkotika å gjøre på en ordentlig måte, slik at det kan virke preventivt» sa Andreassen da.

– Han syntes det var artig å bli filmet, og hadde mange ideer om hva vi kunne prate om og hvor vi kunne dra. Noe av det siste han sa til meg var at han kunne tenke seg å filme litt selv også. Han var veldig deltagende, forteller Mortensen.

Filmen har ingen konkret deadline enda, og Mortensen sier han nå må gå i tenkeboksen.

– Jeg må tenke på hvordan jeg skal omfavne dette, sier han.

Kompleks person

Mortensen beskriver Andreassen som en person med veldig mange ulike sider og kvaliteter.

– Han var en like interessant person som han var en kompleks person. Vi får se hvor mye av det vi klarer å belyse i en enkelt film. Det vil nok være umulig å lage en fasit på han, men det var vi aldri heller interessert i, sier han.

Mortensen opplever at de som kjente Andreassen syntes han var en alletiders person.

– Og det var han. Men så er det også en del som bare kjenner karakteren «Per Parkér», og alle ryktene og mytene om han. Han hadde veldig mye venner i miljøet. Alle visste hvem Per var, sier han.

Selv kjente ikke Mortensen Andreassen før han begynte å lage filmen.

– Nå som han er borte er det også veldig mange historier og refleksjoner som er borte.