På biblioteket i Tromsø skjer det spennende ting om dagen. Et unikt prosjekt som skal arkivere og gjøre historiene til vanlige folk tilgjengelige for omverdenen, ble iverksatt i dag.

– Tanken er å omfavne dagliglivets historie.  De små hverdagshistoriene i byen vår. Det er vår nasjonale hukommelse, og den er det viktig å ta vare på for ettertida, sier forfatter og initiativtaker Hallvard Birkeland.

Fra barndom til voksenliv

Prosjektet som har fått navn «Folket forteller» har som formål å løfte frem den delen av historien som ofte blir utelatt i historiebøkene; nemlig hverdagslivet til folk flest. Det er helt og holdent opp til fortelleren å bestemme tema, men typiske tema kan være barndom, fritid, arbeidsliv og kultur, fra ulike tidsepoker.

– Vi er ute etter voksne mennesker som enten forteller om sin egen historie, eller som har fått fortalt historier fra eldre mennesker. Fortelleren trenger ikke å være en erfaren ordsmed, alle har en historie å fortelle og den vil vi gjerne høre, sier Birkeland.

Han oppfordrer folk til å ta kontakt med ham om de vil være med på prosjektet.

Digitalt lydarkiv

Det vil bli gjort opptak av historien, som så redigeres, kategoriseres og legges ut på nettsidene til Tromsø bibliotek, slik at det blir gjort tilgjengelig for alle som ønsker det. Det er første gang at hverdagslivet i Tromsø dokumenteres og arkiveres på en så omfattende måte.

– Det var lett for oss å si ja til dette samarbeidet. Vi er også et byarkiv, og vi har den offentlige historien til alt som har skjedd i byen. Nå får vi også historien fra livene til folk, og det gir oss en helt ny historisk dimensjon, sier biblioteksjef Paul Henrik Kielland.

Byrampens barndom

Synvis Glinn Nordin er kjent for sine maleriske betraktninger av gamle Tromsø, nå kommer han med sine egne historier fra barndom og oppvekst i lydform. Han er den første som deler historier i prosjektet «Folket forteller», med historien fra livet som byramp på Strandvegen på 50-tallet.

– Det var en villskap i byen da, vi som barn kjente godt til krigen i gatene, der det gikk usynlige skiller mellom nord og sør. Jeg kjente folk i alle gater, og fikk dermed gå i fred, men ikke alle var like heldig, sier den kjente kunstmaleren.