Avfallsmengdene økte med nesten 2.771 tonn (11 prosent) i fjor, viser ferske tall fra Remiks. Femårsperioden 2010 til 2014 viser at avfallsmengdene økte med 8.062 tonn, som utgjør en økning på nesten 40 prosent.
– Vi har hatt en gjennomsnittlig økning på åtte prosent hvert år, det er en ganske stor økning, selv om vi totalt sett ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder mengde avfall per innbygger per år. Jeg er imidlertid ikke fornøyd med at det kastes mer og mer, og at vi har høyere økning enn det nasjonale målet, sier Remiks-direktør Bård Jørgensen.
Les også: Vant 10.000 på å brette melkekartonger
Leverer mer selv
Det nasjonale målet er at avfallsøkningen skal være lavere enn den økonomiske veksten (BNP) , noe som bare har skjedd én gang; under finanskrisen. Remiks-direktøren gleder seg imidlertid over at de får inn mer som kan gjenbrukes, ombrukes eller gå til materialgjenvinning.
– Det er en positiv tendens at vi tar ut mere verdier i form av renere produkter som vi leverer til produsenter som videreforedler avfallet.
Dersom det som sendes videre til foredling ikke er rent nok, risikerer Remiks imidlertid å måtte betale for ordinær behandling av avfallet i stedet for å få vederlag for levert råvare. Noen god forklaring på avfallsøkningen har Jørgensen ikke, men Remiks registrerer at mengden avfall folk leverer på returstasjonen øker.
– En tredel av avfallet fra husholdningene bringer folk selv til en av Remiks sine returstasjoner. Det er bra for da kommer avfallet på rett plass, før det viderebehandles. I tillegg er dette en indikasjon på at det er enkelt å levere avfallet til vårt anlegg. For eksempel fungerer systemet med avfallskort veldig godt sett fra publikums side. Dette kan også forklare noe av økningen av registrert avfallsmengde
Les også: Selger tomt til energigjenvinning
Forbedringspotensial
Remiks er opptatt av at mengden avfall til materialgjenvinning må økes.
– Det er for mye av sorterbart materiale i restavfallet. Tidligere plukkanalyser bekrefter dette. I 2015 vil vi drive utstrakt informasjonsarbeid og gjøre andre tiltak for å bedre sorteringen i de fargede posene, sier informasjonsrådgiver Ivar Sture Handeland i Remiks.
– Dere opplever altså at for mye sorterbart materiale havner i restavfallet. Er vi ikke flinke nok til å putte rett avfall i riktig pose?
– Vi ser at det et en del potensial for bedre utsortering i restavfallet. Vi finner lite mat, men en del papir, kartong, plast, metall og glass. Noe EE-avfall og Farlig avfall også, selv om det er relativt sett små mengder. Men det er forskjeller – noen er flinke og noen ikke så flinke.
Les også: Reddet kaninen Trampe fra døden i søppelkverna
Vil jevne seg ut
– Endringer i rutiner, tilbake til glass og metall i samme beholder, og bare drikkekartong i oransje pose, fører vel bare til at vi blir enda mer forvirret og har avfallet i feil pose?
– Det er alltid en overgang, der det kan bli noe forvirring. Derfor er informasjon viktig. Det er slik at sorteringssystemene ikke er hogget ut i stein. Det kan og blir endret ved ulike mellomrom. Når det gjelder lettkartong, så blir dette en bedre måte å utnytte avfallet på.
Avfallstallene for 2014 viser stor prosentvis økning i mengden hageavfall, metaller, lettkartong, farlig avfall, rene masser og returtrevirke, mens det var nedgang for plast, papir og papp.
– For plast har nok den relative lave tonnasjen en medvirkende årsak. Dog er det en reell nedgang, men vi tror den vil jevne seg ut eller gå opp neste år. Vi vi fokusere på det optiske sorteringssystemet i år. Det vil si bedre sortering, tilgang på optiske poser og alt som berører dette systemet, sier Handeland.
Les også: Frykter ikke for plastpose-trøbbel