– Vi tror ikke vanlig A4-arkitektur godt nok uttrykker betydningen Lanes har som nes, sier arkitekt Ole Henrik Einejord i Code:Arkitektur.
Det foreligger store utbyggingsplaner for området rundt Lanesbukta, sør på Strandveien. Lanesbukt Eiendom AS, NorgesGruppen Eiendom AS og Berg Eiendomsutvikling AS jobber nå parallelt med reguleringsplaner for boliger, næringsarealer, barnehage, lekeplasser, butikk og sjøpark.
Sistnevnte utbygger har engasjert arkitektfirmaet Code:Arkitektur AS for å utvikle prosjektet «Sjøkanten Senter» til et urbant område med plass for både bolig og næring.
Inspirasjon fra kysten
– Vi ønsker å ha bygg med en arkitektur som skiller seg litt ut og skaper oppmerksomhet, sier daglig leder Pål Berg i Berg Eiendomsutvikling.
Byutvikling fikk forslaget til reguleringsplan i høst, etter flere runder mellom utbygger og kommunen tidligere. Konklusjonen var at de ikke kom til å fremme det forelagte planmaterialet til offentlig ettersyn fordi «slik prosjektet fremstår, gir ingenting tilbake til omgivelsene, og det runde, høye bygget fremstår som et fremmedelement i området».
– Arkitekturen er ikke fremmed, den hører hjemme på Lanes og tar utgangspunkt i nordnorsk kystkultur, lokalt klima, sundet og innseilingen til Tromsø. Vi har skråvegger på næringsbyggene, som kan minne om fiskehjeller. Vi ønsker å vise at vi i Nord-Norge har et nærmere forhold til landskapet enn det en vanlig «kontorkasse» kan gi. Vi har laget en husklynge med smug og veit mellom seg, som viser til nordnorsk byggeskikk langs kysten. Den runde bygningen henter inspirasjon fra fyrlykt på et nes mot værhardt klima. I den runde bygningen er balkonger skåret ut som lune, vær- og vindbeskyttede uteplasser, sier Einejord.
Byutvikling mener dette er et fremmedelement
Nyskapende arkitektur
Code:Arkitektur var i sin tid sammen med arkitektfirmaet 70 grader Nord og arkitekt Knut Erik Dahl med på utarbeidelsen av planen for Strandkanten boligbydel. Med «Sjøkanten Senter» ønsker Code å videreføre noen av tankene som lå bak Strandkanten for 15 år siden, men har møtt på kvist hos Byutvikling.
– Strandkanten ble lansert med sterke ideer og nyskapende arkitektur, med en arkitektur som strakte seg lengre enn det som var vanlig ellers i byen. Det skulle være moderne, bærekraftig, klimatilpasset og opplevelsesrik arkitektur. Man kan spørre seg om Strandkanten har lyktes med det, og om bydelen har blitt det fremmedelementet det skulle være, med kvaliteter utover det et vanlig boligprosjekt har. Noen prosjekter på Strandkanten er gode og viser hva intensjonen i planen var, med en formgivning som har vært inspirasjon for arkitekturen Code arbeider med på Lanes, sier Einejord.
Bygger byens høyeste blokk
Følger opp planer
Code har deltatt i utformingen av boligprosjekt på Strandkanten, men også i byen ellers. Det siste de tegnet var Strandgata 22, som har høstet lovord som et positivt og veltilpasset bygg fra så vel fortidsminneforening som urbane politikere.
Nå ønsker de igjen å sette sitt preg på arkitekturen i Tromsø, med tre bygg ytterst på Lanesodden som de mener er i tråd med de opprinnelige intensjonene for Strandkanten.
– Vi følger opp planene med å gjøre Tromsø til en attraktiv, moderne, bærekraftig og interessant by, med det vi gjør på Lanes. Vi ønsker å holde liv i den positive oppmerksomheten Strandkanten fikk, med en ny arkitektur som har forankring til stedet, klimaet og nord-norsk urban kultur, sier arkitekt Ole Henrik Einejord.
I planene for «Sjøkanten Senter» er målet å legge til rette for rundt 70 boliger, park, forretning, kontor, vei, fortau, gang- og sykkelsti og gatetunformål. Arealet som skal utbygges er 15.000 kvadratmeter med en halvpart hver på bolig og næring.
I planene for «Sjøkanten Senter» er målet å legge til rette for rundt 70 boliger, park, forretning, kontor, vei, fortau, gang- og sykkelsti og gatetunformål. Arealet som skal utbygges er 15.000 kvadratmeter med en halvpart hver på bolig og næring.
Endelig enighet
Håper på aksept
Byutvikling mener imidlertid at prosjektet heller ikke gir god nok bokvalitet som rettferdiggjør høyde og utnyttelsesgrad, og at store deler av området vil være vindutsatt og lite egnet for uteopphold.
– Vi har vært veldig opptatt av klimaet. Det runde bygget er positivt for vind og gir ikke økt vindhastighet eller lager turbulens. Analyserapporten viser at formene på byggene ikke har negative klimakonsekvenser, sier Pål Berg.
I planene for Lanesområdet inngår også en sjøpark langs fjæra som alle tre utbyggerne samarbeider om.
– Vi samarbeider godt og drar veksler på hverandre. Sjøparken er en nyetablering i området, og vi prøver å lag arkitektur som tar parken på alvor. Jeg håper vi nå får aksept for planforslaget vi har sendt til Byutvikling, sier Ole Henrik Einejord.