I Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) ferske kommuneundersøkelse kommer det fram at halvparten av landets kommuner får stryk i beredskap og håndtering av kriser, slik som langvarige strømbrudd, større ulykker og terror.

I 2010 ble sivilbeskyttelsesloven vedtatt. Kommunene ble lovpålagt å ha en godkjent helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, samt en gyldig og øvet overordnet beredskapsplan. I Troms fylke er det kun Målselv som har førstnevnte i orden.

Påminnelse

Fylkesmannen i Troms, Bård Pedersen, er overrasket over resultatet i undersøkelsen.

– Dette er en spørreundersøkelse gjort online, så det er kanskje ikke det mest grundige verktøyet. Likevel er det en påminnelse om at vi har et stykke vei å gå i Troms og andre fylker på kompetanse og evne til å ha skikkelige planer på plass, sier han.

Små kommuner

Pedersen forteller at et av problemene i Troms fylke er at det er svært mange små kommuner, der innbyggertallet i gjennomsnitt er 3.500 personer.

– Kommuneapparatene er små og det er mange lovområder de skal levere på. Om man har tilsatt noen i ei 20 prosent stilling som skal arbeide med sikkerhet og beredskap, er det ofte ikke mer én arbeidsdag i uka, sier han.

Kompetanse

Han påpeker også at fagmiljøene i fylket er små, spredte og sårbare.

– Det handler om kompetanse og tilgang til den, utdyper han.

Pedersen er klar på at Fylkesmannen har en jobb å gjøre.

– Vi, som et kompetansesenter for kommunene, må jobbe enda mer med å støtte dem, sier han.

Plan vedtatt

Ifølge Arnulf N. Elvevold, beredskapsrådgiver i Tromsø kommune, vedtok kommunestyret 28. januar i år en overordnet plan for beredskap og krisehåndtering.

– Og som en del av forarbeidet til den er det også utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, som er vedlagt planen. Dette er sendt over til Fylkesmannen, forklarer han.

Dette bekrefter Bård Pedersen.

– Tromsø er veldig nærme ei godkjenning. Jeg har fått høre fra mine fagfolk at det ser veldig bra ut og at det ikke er mye det står om, dersom det står om noe i det hele tatt, før planen godkjennes, sier han.

Fortsetter arbeidet

Elvevold påpeker imidlertid at selv om planen godkjennes, betyr ikke det at beredskapsarbeidet er over.

– De kommunene som tar et skippertak og setter permen med planene i hylla bak ordføreren eller rådmannen tar grundig feil, sier han, og fortsetter:

– I planene som er vedtatt kommer det klart fram at dette skal gjøres til levende dokumenter. Det kreves løpende revisjon ut fra endringer i sårbarhetsbildet. Det handler om å fange opp teknologiske og fysiske endringer, og ikke minst endringer knyttet til byens vekst, sier han.

SNART I BOKS: Beredskapsrådgiver i Tromsø kommune, Arnulf N. Elvevold, forteller at kommunen i forrige måned vedtok en overordnet beredskapsplan. Foto: Lars Åke Andersen
Fylkesbarometer fra DSBs kommuneundersøkelse.
Fylkesbarometer fra DSBs kommuneundersøkelse.