Spør du den yngre, sportsinteresserte garde hvem Jan Lindvall er, så er det ikke sikkert du får et godt svar. Også på brannstasjonen, der han jobber, er det nok noen som ikke vet hvilken merittert kollega de har.
– Det er så mange unge som jobber her nå, så de vet knapt hvem jeg er, sier Jan Lindvall (64) til iTromsø.
Han havnet litt i skyggen bak løpere som Oddvar Brå i sin skikarriere, men han er fortsatt den Tromsø-utøveren som har best plassering i et OL.
Jan Lindvall vokste opp i Olderdalen i Kåfjord kommune. Høsten 1967 flyttet han til byen for å ta elektrikerutdannelse på det som den gang het Nord-Troms yrkesskole (nåværende Breivika videregående skole).
Da meldte han seg også inn i TUIL. Lindvall var imidlertid godt opp i 20-årene før han kom på landslaget.
Og hans beste resultat i VM- og OL-sammenheng kom da han var 33 år. Lindvall ble nummer fem på femmila i Sarajevo-OL i 1984.
Han var likevel ikke på topp i karrieren den gang.
– Jeg fikk ikke en maks-sesong. Dette var den siste sesongen da jeg skulle sette kronen på verket og ta medalje i OL, men jeg traff aldri på formen. Det gikk i jevn dur hele 1984-sesongen. Jeg var ikke bedre og fikk maksimalt ut av løpet den gang, sier Lindvall om femteplassen.
Karvonen innrømmet
Det var ingen hvem som helst som kom foran på resultatlisten. Svenske Thomas Wassberg vant sekundstriden foran landsmannen Gunde Svan. På plassene bak kom Aki Karvonen og Harri Kirvesniemi.
– Wassberg og Svan var de beste og gikk gode løp hele tiden – spesielt Svan. Finlenderne var bare skikkelig gode i OL og VM, sier Lindvall.
Med en dårlig skjult hentydning om at melet i finnenes pose ikke var helt rent.
Doping var nemlig i aller høyeste grad et tema for over 30 år siden.
– I et uheldig øyeblikk beskyldte treneren vår, Magnar Lundemo, finnene for å være bloddopet, sier Lindvall.
– Men han hadde rett. Karvonen innrømmet etter hvert bloddoping (i 1985). Slik er idretten; noen har suksess med den, mens andre lider under den.
Noen år senere, under VM i Lahti i 2001, ble også Harri Kirvesniemi tatt for doping.
Sykdom ødela VM
Uansett var det egentlig VM i Oslo i 1982 som skulle bli Lindvalls beste mesterskap. Han hadde blitt suveren mester på 30-kilometeren i NM på ski bare uker i forveien.
– Jeg følte jeg hadde en god sjanse, om alle makter hadde stått meg bi, forteller Lindvall.
Men det gjorde de ikke.
Kåfjordingen ble syk rett før VM. Nesten hele mesterskapet røk.
Men den siste distansen, femmila, rakk han akkurat å få med seg.
– Jeg sto opp rett fra sykesenga og gikk et testløp. Deretter var det femmila, sier Lindvall.
Lenge hang han bra med og var inne blant de fem til syv beste.
– Men jeg kollapset helt på slutten. Hadde det ikke vært en VM-distanse, ville jeg lagt meg ned i snøen.
En dødssliten Lindvall staket seg inn til 11.-plass.
Snart pensjonist
Jan Lindvall jobber på 110-sentralen på brannstasjonen. 1. juni blir han pensjonist.
– Jeg har bestemt meg for å slutte. Jeg kunne gjort det for fem år siden, men valgte å jobbe videre, noe jeg er glad for. Men nå kjenner jeg det er greit å bli pensjonist, sier han.
Men han følger fortsatt mye med på skiidretten, både lokalt og nasjonalt. I en periode var han trener på Norges Toppidrettsgymnas i Tromsø.
– Jeg er lidenskapelig interessert i idretten, spesielt vinteridretten og nordiske grener.
Han gleder seg over å følge hopperen Johann Forfang fra Tromsø i VM.
– Jeg er klar over at Forfang må forsvare Tromsøs ære. Han har hoppet jevnt og godt. Det er artig å vite at han har kåfjordblod i seg også. Moren hans er derfra, sier Lindvall.
– Men hvorfor har vi så få tromsøværinger som har hevdet seg på topp på ski, sammenlignet med trønderne og østlendingene?
– Om du tar et litt større geografisk område enn Tromsø by, så er det olympiske mestere i kombinert fra Indre Troms (Bjarte Engen Vik, Fred Børre Lundberg, Sverre Stenersen). Og nå har Håvard Klemetsen bosatt seg i Tromsø, sier Lindvall.
Og trekker pusten, før han fortsetter:
– Det bor mer folk i Trøndelag. De har en helt annen tradisjon enn vi har, men det er først og fremst i langrenn de er så suverene. I kombinert har vi matchet dem ganske bra.
Men nå er Tromsø by i ferd med å få fram en svært lovende langrennsløper: Silje Theodorsen. Lindvall er svært godt oppdatert på Kvaløya-jentas karriere så langt.
– Hun har vist at hun vil noe og kan takle motgang. Hun vant ungdoms-OL, men mislyktes totalt sesongen etter og måtte takle skuffelse på skuffelse. Neste sesong begynte på samme måte, men hun klarte å snu det. At en så ung utøver klarer å komme tilbake på den måten, står det stor respekt av. Det viser at hun vil. Hun er uten tvil et talent. Når hun får trent i syv-åtte år til er hun klar for OL- og VM-laget, spår Jan Lindvall.
Enn så lenge lever hans «Tromsø-rekord» med 5.-plass i OL videre.
