I 6 klasse på barneskolen startet mobbingen. Maiken Losoa var bare 12 år. Hun fikk slengt kommentarer etter seg og ble fryst ut blant skolekameratene. Hun sa ifra til kontaktlæreren og mobbingen tok slutt helt til hun begynte på ungdomsskolen.

– På ungdomsskolen begynte mobbingen igjen. Jeg ble igjen fryst ut og fikk slengt mange stygge kommentarer etter meg, forklarer hun.

Det var i en alder av 14 år kroppen hennes sa ifra. Mobbingen hadde gått for langt.

– Ting hadde bygget seg opp inni meg over lengre tid og plutselig sa det «pang». Jeg fikk et sammenbrudd og det var en av de første gangene jeg merket at mobbingen hadde gått utover min fysiske og psykiske tilstand, sier hun.

Før dette tidspunktet hadde hun prøvd å forklare seg selv at det hun ble utsatt for var normalt og at det på ingen måte var så ille.

– Kontaktlæreren min hadde lagt merke til situasjonen, men jeg ønsket ikke å gå videre med det. Han tok likevel grep og kontaktet foreldre for å forklare situasjonen, sier hun.

– Takknemlig

Det at kontaktlæreren tok grep uten hun selv ønsket det tror hun ble redningen for henne.

– Om ikke han hadde gjort det, så tror jeg at jeg hadde blitt enda mer ødelagt. Jeg er utrolig takknemlig for det, sier hun.

Angst

Som en konsekvens av flere år med mobbing ble hun deprimert og fikk sosial angst. Det er noe som preger henne fortsatt den dag i dag.

– Det var angsten som var verst. Jeg syns det var skummelt å gå ut døra og dette er noe jeg fortsatt kan oppleve. De negative tankene som forteller at jeg ikke er god nok kommer automatisk, forklarer hun.

Ønsker å hjelpe

Mot slutten av ungdomsskolen avtok mobbingen. Maiken Losoa utdanner seg for å bli helsesekretær. Hun fullfører nå sitt siste år på videregående og valg av utdanning er ikke tilfeldig.

– Tematikken er noe jeg brenner for. Jeg ønsker å hjelpe folk som har vært i samme situasjon som meg, sier hun.

Tall fra Utdanningsdirektoratet i elevundersøkelsen fra 2013/14 viser at Tromsø ligger over landsgjennomsnittet når det kommer til mobbing. Dette er noe som ikke overrasker 18-åringen.

– Jeg kjenner flere som har blitt mobbet og enkelte skoler er ikke flinke til å gripe tak i problemet tidsnok, sier hun.

– Bruk stemmen din

Selv har hun en oppfordring til de som er eller har vært i samme situasjon som henne.

– Jeg har lært at det er viktig å bruke stemmen sin og snakke høyt om det. Fortell det til lærere, foreldre, tante, onkel eller helsesøster. Så lenge du har en støttespiller, så hjelper det mye. Jeg er sikker på at det var redningen for meg, avslutter hun.

Les mer i dagens papirutgave av iTromsø