Da Medisinernes seksualopplysning (MSO) Tromsø ble startet på 70-tallet var seksualundervisningen lagt opp annerledes enn i dag.
– Vi har tittet litt i gamle papirer og de hadde en ganske annen måte å drive MSO på. Den gangen var det fokus på prevensjon. Vi fant et skriv fra «prevensjonsgruppa», sier styremedlem Ingvild Skålnes Elverud i MSO.
Les også: Mads Gilbert var med på starten for MSO
Menn med livmor?
Det er i hovedsak ungdomsskolene som får besøk, men MSO besøker også asylmottak.
– En gang fikk jeg spørsmål om menn også har livmor da jeg underviste på et asylmottak, sier Ingvild Svanøe-Hafstad.
Også ungdomsskoleelevene har mange spørsmål.
– Elevene får stille spørsmålene anonymt på lapper. Vi er blitt spurt om mye forskjellig. Blant annet om det å se på porno kan være skadelig og hva som er de beste stillingene å ha sex i, sier Trym Thune Flygel i MSO.
En jente på 16 år lurte på hvordan man vet at man har fått orgasme og en annen lurer på om man kan bli gravid selv om man går på p-piller.
– Det kommer fram veldig mye forskjellig når vi er på besøk. Jeg har ved flere anledninger opplevd at elever har stilt spørsmål om overgrep, hvor jeg har forstått at det handler om noe selvopplevd. I en klasse satt de og holdt hverandre i hendene med tårer i øynene mens vi snakket om temaet. Det er veldig viktig at dette ikke blir tiet i hjel, men at de opplever at det går an å snakke om, sier Signe Olsborg i MSO.
Verken lærere eller helsesøster får være til stede under undervisningen.
– Vi er ofte på små plasser, hvor læreren fort kan være et familiemedlem av elevene. Det er ikke like lett og snakke om sex og kropp da. I tillegg er vi bare på skolen en dag, og så reiser vi igjen. Det gjør at det blir lettere å snakke med oss om det som oppleves som flaut for ungdommene. De slipper å se oss igjen, sier Elverud.
Les også: Vårin ble misbrukt, men ingen trodde henne
Dusjer ikke etter gym
Vanligvis begynner undervisningen med å skrive ordet sex på tavla for å bryte isen.
– Så spør vi hva de forbinder med ordet. Da blir det alltid masse fnising og tull. Det er en grei måte å starte på, sier Flygel.
Deretter tar de for seg ren fakta og anatomi, altså forklarer hvordan kroppene henger sammen og fungerer.
– Etter fakta går vi over på det følelsesrelaterte. Vi snakker om forelskelse, legning og kroppsbilde. Ut ifra det tar vi opp det vi merker at klassen er opptatt av, sier Elverud.
Ofte møter de klasser der elevene ikke vil dusje sammen etter gymtimen.
– Da blir det en naturlig ting å ta opp, sier Elverud.
Redd for hiv
Selv om dagens ungdommer har internett og dermed all verdens informasjon tilgjengelig, finnes det vrangforestillinger.
– Jeg er ganske overrasket over synet mange har på hiv. Det er en sykdom de nærmest beskriver som en folkesykdom og de tror at dersom du får hiv så dør du. De er derimot ikke noe særlig bekymret for å få klamydia, selv om sannsynligheten for å få klamydia er utrolig mye større, sier Elverud.
Noen tror også at det er vanlig å debutere seksuelt når man er 12 år.
– Det er ikke rart at mange på ungdomsskolen opplever et vanvittig press, når de tror at den gjennomsnittlige debutalderen er 12 år, sier Svanøe-Hafstad.
De møter også fordommer, og noen ganger må medisinstudentene holde seg i nakkeskinnet for ikke å brøle til elevene.
– Det er mange dårlige holdninger til homofili. Jeg håper at man i fremtiden ikke trenger å måtte forklare at det er helt greit og ikke noe feil, at det er noe elevene tar som en selvfølge, sier Olsborg.
Medisinstudentene gir også opplæring i å tre på kondom og forteller om ulike prevensjonspreparater.
– Vi sender rundt p-piller, p-ringer og angrepiller, slik at de skal få se på det. Noen blir flaue og sender det fort videre, sier Flygel.
