I juli 1998 ble Merete Krohn (53) utsatt for en yrkesskade som førte til at hun ble sittende i rullestol. Etter en lang rehabiliteringsprosess og mye hard trening, kan hun i dag både klatre, gå og fungere mer eller mindre normalt i hverdagen.
– Helt siden starten var jeg innstilt på at jeg skulle klare dette. Det har tatt nesten 15 år å komme meg hit, og likevel er ikke dette noe glansbilde. Når jeg går stivner jeg fort i knærne og alle de tingene jeg gjør, gjør jeg på tross av store smerter, forteller Krohn.
– Måtte lære å gå på nytt
Krohn ble skadet ved at hun fikk et digert lysarmatur i nakken i 1998. Vinteren 2000 fikk hun beskjed om at hun kom til å bli lam.
– Jeg fikk et lysarmatur på 25 kilo i rett i nakken. Dette ga meg en cyste mellom to av virvlene i spinalkanalen. Cysten brukte to år på å utvikle seg, og i november 2000 sa kirurgen til meg at jeg kom til å bli lam fra brystet og ned, sier hun.
Etter dette ble Krohn operert og en lang rehabiliteringsprosess begynte.
– I starten skjønte jeg ingenting. Jeg måtte lære meg å bruke kroppen på nytt og å gå på nytt. Treninga gikk ut på å flytte et bein foran det andre og blant annet å skifte retning. I tillegg brukte jeg basseng veldig mye.
Trekker fram klatring
I begynnelsen var Krohn avhengig av rullestol overalt.
– Jeg var lenge avhengig av elektrisk rullestol både inne og ute. Men i 2009 kuttet jeg ut en medisintype, noe som ga meg mer styrke i muskulaturen. Jeg har jo trent hele veien, men etter dette kunne jeg trene litt hardere, sier hun.
Og trekker særlig fram klatring som en av grunnene til at hun er der hun er i dag.
– Jeg begynte å klatre høsten 2009. Klatringa er en av de tingene som gjorde at det gikk litt fortgang i ting. Det er en treningsform der man bruker alle muskelgruppene, også hadde jeg i tillegg en fysioterapeut som utfordret meg veldig mye.
– Skepsis blant arbeidsgivere
Selv om mange med nedsatt funksjonsevne sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, var Krohn hele tiden bestemt på at hun skulle tilbake.
– I 2002 begynte jeg å komme tilbake i jobb. Da jobbet jeg rundt 20 prosent. I dag jobber jeg 40 prosent og håper jeg etter hvert kan komme opp mot 50 prosent, forteller Krohn.
Krohn er ansatt i Avinor og jobber innen Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). Hun er også styreleder i Norges handikapforbund, og tror årsaken til at mange funksjonshemmede ikke kommer seg i jobb, er sammensatt.
– For det første tror jeg det er en viss skepsis blant arbeidsgivere rundt det å ansette en med nedsatt funksjonsevne. Kanskje man antar at nedsatt funksjonsevne betyr nedsatt arbeidsevne. Noe det absolutt ikke trenger å gjøre. I tillegg tror jeg funksjonshemmede selv er redd for å prøve, sier hun.
Og utdyper dette med at man noen ganger trenger litt tid før man er klar til å jobbe igjen.
– Av og til går det en stund før man er klar til å begynne og jobbe. Kanskje trenger man å jobbe litt med sitt eget liv før man er klar. For min del har jeg gode erfaringer med jobben. Jeg fikk mye støtte, og fikk tilrettelagt det jeg trengte, forteller hun.
- Lite kunnskap
Arbeidskraftundersøkelsen for 2. kvartal i 2014, gjennomført av Statistisk sentralbyrå, viser at det er 304.000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede i Norge. Av dem var det 85.000 som uttrykte at de har et ønske om å arbeide.
Til sammen var det 232.000 funksjonshemmede i arbeid i 2. kvartal 2014. Dette er 13.000 færre enn året før. Samtidig viser undersøkelsen at det i de siste to årene har vært en økende andel som arbeider heltid blant funksjonshemmede.
Ressurs
Det at 85.000 funksjonshemmede står utenfor arbeidsmarkedet, men likevel har lyst til å jobbe, syns regionsleder for Norges Handikapforbund (NHF) Nord-Norge, Lizett Skottestad, er synd.
– Det er et altfor høyt tall. Generelt kan jeg si at det er nok en del «myter» knyttet til dette hos arbeidsgiver i Tromsø og i Norge. Hver eneste person som ønsker arbeid og ikke får det er en ressurs man går glipp av, sier Skottestad.
Hun trekker fram rapporten «Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet» fra forskningsstiftelsen Fafo. Her kartlegger de hvilke holdninger og praksis virksomheter i arbeidslivet har når det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne,
– Her er det noen «myter» som blir avkreftet, blant annet at personer med funksjonshemning har et høyere sykefravær og at de har en lavere arbeidskapasitet, sier hun.
Selvfølelse
Likevel mener hun at også arbeidssøkere med funksjonshemning kan utvikle skepsis over tid.
– Hvis man søker arbeid flere ganger og ikke får det, så gjør det noe med selvfølelsen. Jeg vet om mange som er usikre på om de skal opplyse at de har en funksjonshemning i en søknad fordi de frykter at de ikke vil få jobb på grunn av det, sier hun.
Likevel påpeker hun at hun ikke tror arbeidsgivere bevisst ekskluderer funksjonshemmede.
– Jeg er sikker på at arbeidsgivere ikke bevisst unnlater å ansatte personer med funksjonshemning, men jeg tror det er lite kunnskap om tematikken. Det finnes mange ordninger som bedrifter bør være bedre kjent med og NAV gir støtte til de som ønsker å legge til rette for personer med funksjonshemning.
– Tradisjonell terskel
Christian Chramer, regiondirektør for Næringslivets Hovedorganisasjon Troms og Svalbard (NHO), tror også det ligger en del skepsis knyttet til det å ansette en person med nedsatt funksjonsevne.
– I vår region finnes det mange små og mellomstore bedrifter. Det har vært en tradisjonell terskel for å ikke tilrettelegge godt nok. I dag finnes det standarder for støtte og tilrettelegging som gjør det lettere for bedrifter og funksjonshemmede, forklarer Chramer.
– Samtidig har jeg den oppfatning at det er lite kunnskap omkring ordningene som finnes. Vi, interesseorganisasjoner, staten og andre har en jobb å gjøre her. Vi ønsker å fjerne de fysiske og mentale «dørstokkene», sier han.
Som regiondirektør i NHO har han mottatt flere tilbakemeldinger fra bedrifter som har ansatte med funksjonshemning.
– Det er en ressursrike personer og tilbakemeldingene vi får er veldig positive. Det er også flere NHO-medlemmer som ønsker seg flere søknader fra funksjonshemmede, forklarer han.
– En fantastisk reise
Jonny Andersen, lufthavnsjef ved Tromsø lufthavn, kjenner godt til ulykken Merete Krohn ble utsatt for. Han er mektig imponert over innsatsen hun har lagt ned. – Det at hun kom tilbake hadde mye å si for oss. Hun har omtrent forandret hele lufthavnen her. Hun har et stort hjerte for HMS og hun har løftet dette opp på agendaen vår på en fantastisk måte, sier Andersen. Det å unngå forskjellsbehandling på arbeidsplassen er nøkkelen til et godt miljø, mener Andersen. – Det krever en del tilrettelegging dersom en arbeidsplass skal ansette en person med funksjonshemning, men når det er gjort, vil de andre brikkene falle på plass av seg selv. – På lik linje med alle ansatte, så er det viktig å finne riktig arbeidsoppgaver og arbeidsområder. Man må jobbe tett sammen over lengre tid for å finne dette. Det å gi ansvar og tillit vil gi fantastiske resultater. Det er noe jeg tror vi har lyktes godt med, sier han. Avinor i Tromsø har flere ansatte med funksjonshemning og lufthavnsjefen har kun gode erfaringer med det. – Hvis man ser på Krohn, så er hun en stor ressurs for oss og det har vært en fantastisk reise å følge, sier han.
