Byrådet legger fram forslag til tjenestekonsesjon for fritt brukervalg i hjemmetjenesten. Torsdag 26. mars skal saken behandles i byrådet.

Byrådsleder Øyvind Hilmarsen (Høyre) er imidlertid klar på at forslaget vil vedtas.

- For byrådet handler dette om å gi brukerne makten til selv å velge hvilke tjenesteleverandør man ønsker. Er man for eksempel misfornøyd med kommunens hjemmetjeneste, står man fritt til å velge andre leverandører, sier Hilmarsen, og fortsetter:

- Dette er noe vi gikk til valg på, og som vi mener vil komme brukerne til gode.

Kvalitetsfokus

I dag har 17 av landets 429 kommuner innført fritt brukervalg. Det er også innført i 52 prosent av svenske kommuner og 95 prosent av danske kommuner. Så langt er konsensusen blant forskere på feltet at det ikke foreligger et godt nok faktagrunnlag til å kunne si noe om forskjeller i kvalitet mellom de private leverandørene og det offentlige i de skandinaviske landene.

I 2013 publiserte imidlertid en av USAs fremste eksperter på området, professor Charlene Harrington ved University of California i San Francisco, en omfattende studie som konkluderte med at de store kommersielle aktørene kommer dårligst ut hva gjelder kvaliteten på tjenestene som leveres. Særlig pekes det på at det i det private er flere midlertidige ansatte og færre fagarbeidere.

- Men forskningen er gjort i engelsk og amerikansk kontekst. Den kan ikke automatisk overføres på norske forhold, sier Frode Jacobsen, daglig leder ved Senter for omsorgsforskning i Bergen, til Bergens Tidende.

Kristian Wilsgård (Frp), politisk rådgiver for byråd for helse og omsorg, forsikrer likevel at det vil stilles strenge krav til kvalitet og kvalifikasjoner hos de private leverandørene.

- Vi vil prioritere kvalitet hele veien. Vi vil blant annet føre kontroller ved både våre egne tjenester og de private, noe som ikke er gjort tidligere. Dersom leverandørene ikke oppfyller de kravene står vi fritt til å si opp kontraktene, sier han.

Uklar pris

Hvorvidt kommunene sparer på privatisering, er også uklart. I en studie utført av Fafo i 2013 pekes det på at de private aktørene driver billigere enn de offentlige, men at utgifter knyttet til anbudsprosesser, utforming av egne kommunale tilbud, oppfølging og uforutsette hendelser i kontraktsperioden gjør kostnadsbildet usikkert.

- For oss er det ikke prisen som er det viktigste. Det handler om å heve kvaliteten på tjenestene, øke valgfriheten og styrke brukerorienteringen, sier Wilsgård.

Han forteller at byrådsavdelingen for helse og omsorg, gjennom brukervalgsprosjektet som ble startet høsten 2013, i halvannet år har arbeidet sammen med byrådsavdelingen for finans, representanter for hovedtillitsvalgte, hovedverneombudet, eldrerådet og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevner for å finpusse forslaget. Likevel medgir han at det ikke foreligger tilstrekkelige kostnadsanalyser for å fastslå hvorvidt ordningen vil bli dyrere enn dagens tilbud.

- Det er i hovedsak oppfølgingen og kontrollen av tjenestene som vil bli en ekstra kostnad. Ellers vil finansbyråden vil i løpet av de neste ukene sette en timepris, og den vil gjelde både for de private og de offentlige tjenestene, sier Wilsgård.

Sentrumsnært

Ifølge Øyvind Hilmarsen vil fritt brukervalg i første omgang kun innføres i sentrumsnære deler av kommunen.

- Med det menes blant annet Tromsøya, Tromsdalen, Kroken og Kvaløysletta, utdyper byrådslederen.

Han forteller at ordningen legger opp til at leverandører søker tjenestekonsesjon for de tjenestene aktørene leverer. Dersom de oppfyller kvalifikasjons- og kvalitetskravene til kommunen vil de gis konsesjon til å levere tjeneste. Det er ikke satt noe tak for hvor mange leverandører som kan tilby hjemmetjenester på vegne av Tromsø kommune.

- Det er ganske få aktører i Tromsø i dag, men erfaringer fra Oslo og Bergen - som har hatt fritt brukervalg siden henholdsvis 2006 og 2010 - viser at nye leverandører vil komme til. Erfaringer fra disse byene viser også at det tar tid før folk begynner å benytte seg av de private leverandørene, men at det går seg til etter hvert. I Oslo er i dag like over 20 prosent av tjenestene levert av private aktører, legger Wilsgård til.